Vi hadde bestemt oss for å stå opp ganske tidlig slik at vi kunne forlate hotellet før 0700. Det greide vi med glans. Bilen sto klar da vi kom ned i resepsjonen (noen fordeler skal man ha når man betaler $49 i døgnet for parkering!), og det var bare å lempe bagasjen inn. Ordet "lempe" er kanskje ikke det riktige her; Arvid er ganske nøye på hvordan det hele plasseres - noe som er viktig når man har såpass mye som det vi har. Dessuten skal bagasjen stå sikkert også dersom vi skulle være uheldige.
Vi brukte litt tid på å komme ut av Chicago, alltid en utfordring å kjøre i store byer når det er omkjøringer som GPS'en ikke har fått med seg... men vi kom oss til slutt ut på riktig vei, og kjørte inn i Indiana. Vi hadde funnet ut at Cracker Barrel har capser fra den staten den ligger i, og Arvid måtte ha en fra Indiana også. Benyttet anledningen til å spise frokost også, selv om vi nå begynte å bli litt lei av Cracker Barrel. Restauranten har god mat, men det er den samme menyen alle steder og vi hadde prøvd det vi hadde lyst til å prøve :-)
Etterhvert kjørte vi inn i Michigan, og det var tid for å flytte klokken én time fram. Vi mistet altså en time, og måtte kjøre på... Michigan skal være en stat med mye flott natur, men det er nok langs kysten mot de store sjøene. I innlandet var det samme type landskap som vi hadde lært å kjenne veldig godt; rimelig flatt og med mange gårdsbruk. Tror nok noen hver av oss ble litt trøtte etter en stund; heldigvis hadde Arvid litt å følge med på slik at han ikke sovnet også :-)
Utpå ettermiddagen kom vi fram til Port Huron, en grensepassering mot Canada. Tar alltid litt tid å passere en grense, men det gikk rimelig greit for oss. Bare de obligatoriske spørsmålene om hva vi skal gjøre, hvor lenge vi skal være der, etc. Og plutselig var vi i Canada, i provinsen Ontario.
Landskapet endret seg ikke så mye på veien gjennom Ontario. Vi ga GPS'en i oppdrag å finne overnatting i Hamilton, en by som ligger ganske nære Niagara Falls. Førstevalget, Staybridge Suites, viste seg å være konvertert til eldreboliger... så det var bare å finne på noe annet. Vi tok telefonen fatt, ringte til Holiday Inn i St Catharines, enda nærmere Niagara Falls. Dette viste seg nå å være et Best Western hotell, men de hadde ledige rom. Vi reserverte og kjørte dit.
Etter innsjekking tok vi bena fatt og gikk til en restaurant like ved hotellet, Montanas. Her spiste vi god biff med godt drikke til. Senere på kvelden koste vi oss med litt drikke på hotellet også, og pakket om koffertene og bag'ene våre. Vi visste ikke hvordan vi skulle bo siste natt, og det var ganske praktisk å komme inn på rommene her i St Catharines. Koffertene ble veid opp slik at vi visste at de ville være under den magiske grensen på 23 kg. Med kontroll på bagasjen var det på tide å komme i seng; Niagara Falls venter :-)
We left Chicago quite early, before 7am. I knew that we were going to loose one hour because of the time difference, the others were not aware of that.
We stopped at a Cracker Barrel in Indiana, as Arvid had to get a baseball hat which read "Indiana". We also had breakfast here, for the last time at Cracker Barrel. We pretty soon drove into Michigan and lost an hour. We didn't see much in Michigan. It's supposed to be a beautiful state, but the landscape inland was quite similar to Iowa and Wisconsin. Guess the coastal area is more scenic. Farms are scenic too, but not after having seen thousands of them :-)
We crossed the border into Canada at Port Huron, and drove east through Ontario. We stopped for the night in St Catharines, and enjoyed a great meal at Montanas next door. We took the opportunity to repack our suitcases and bags before going to bed; had to know how much more shopping we could do before reaching the weight limit...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar