fredag 22. juli 2011

2 uker etter hjemkomst / 2 weeks after returning

Nå har det gått to uker etter ferien og vi tenker fortsatt tilbake på 4 herlige uker, med sol og bilkjøring. :-) Vi opplevde jo også mye, noe som denne bloggen forteller om.

Har vi fått alt vi kjøpte inn i skuffer og skap? Nei, det kan jeg ikke påstå. Må nok rydde litt for å få plass til alt vi kjøpte. Det er nå man skulle hatt et hus med stort walk-in closet. Eller walk-up closet som Thomas Jefferson hadde i sitt hjem Monticello. Det hadde vært noe det. Men det blir nok med drømmen.
Vi må nok finne en regnværsdag slik at vi får ryddet litt, men det kan ikke bli i dag eller resten av helgen. For nå bærer det jammen meg ut på tur igjen. Dog ikke så langt. Vi reiser oppover til Ottestad og Furnes i helgen. Skal på utekonsert på Hoel Gård i kveld. Så vi håper at regnet holder seg unna.

Litt glad er jeg nå for at vi ikke er i USA om dagen, med tanke på hetebølgen som er der. Jeg hadde ikke trivdes så godt. Tenker på hvordan vi hadde det i Death Valley og Las Vegas i 2008 og ønsker ikke oppleve det en gang til.

Følg med videre - enten på denne bloggen eller en av de andre vi har. Mulig det blir flere reiser i løpet av høsten/vinteren. Hvem vet??

søndag 10. juli 2011

Dag 31: Hjemme | Home

Det ble heldigvis en forholdsvis kort flight fra Newark til Heathrow (med Boeing 777 for første gang!) men den kunne blitt enda kortere. Vi måtte sirkle rundt Heathrow en stund pga trafikken, men fikk etterhvert lande. Da viste det seg at bilen som skulle dra oss på plass hadde problemer, og vi måtte vente på en ny. Etterhvert kom vi da endelig der vi skulle stå, og vi ramlet ut. Som vanlig hadde vi ikke sovet ombord, det er for varmt, for trangt - og alltid noen som skumper borti deg. Hadde allikevel fått døst en hel del.

I London måtte vi gjennom en ny sikkerhetskontroll, og måtte så vente på flyet til Oslo. Heldigvis var det rimelig i rute, og i 16:30-tiden var vi plutselig på Gardermoen igjen. All bagasjen kom - vi hadde til sammen 8 kolli så det er ganske bra! - og Tone og jeg tok en taxi hjem til Romsås.

Været lørdag (og søndag) var grått og med regn i lufta. Rundt 16-20 grader, så ganske annerledes enn det vi hadde kost oss med i 4 uker. Men nå er det tilbake på jobb, og da er det ikke så viktig med bra vær... aller helst vil vi ha dårlig vær på dagtid og fint vær på kveldstid.

En stor takk til de vi har fått bo hos, og alle vi har kost oss sammen med. Vi har sett mer av USA enn de fleste amerikanere, men det er fortsatt ting å se. Derfor ingen umulighet at det blir en ny tur en eller annen gang...

We had a short flight (6,5 hours) from Newark to London Heathrow. Didn't get much sleep - I always have difficulties sleeping on a plane. First time in a Boeing 777 as a passenger - I saw it in Everett, WA, some years ago!) In London we had to slow down and hold before being allowed on the ground (traffic jam in the early morning), and we also had to wait some time before we were allowed off the plane. 
 

We still had ample time, however, to get through security check once again and then board the flight for Oslo. We landed at Gardermoen around 4:30pm local time... and all our luggage arrived!

Weather in Oslo is gloomy, with dark skies and approx 62 degrees. Not at all what we had gotten used to in the USA... guess it's time to go back to work :-(


A huge thank you to Bruce and Melinda, Mike and Rachel who let us stay with them for several nights. It saved us some money and we really enjoyed it. We also enjoyed meeting lots of other relatives and friends, and know that we have a home in America. We have probably seen more of the United States than most Americans, but there is still a lot to see... so who knows, maybe we'll return some day :-)

Dag 30: Shopping og hjemreise | Shopping and going home


Flere bilder | More pictures

Vi kjørte fra motellet i Binghamton i 0830-tiden, og stoppet ved Denny's like ved. Må alltid ha frokost minst én gang på Denny's hver gang jeg er i USA, og nå var det siste mulighet. Hadde tenkt å ta Lumberjack Slam, men ombestemte meg og spiste Belgian Waffle Slam istedet. Kort fortalt speilegg med bacon og pølse, og så en stor vaffel med smør. De andre tok noe uten egg - begynte visst å bli litt lei egg. Merkelig.

Vi kjørte inn i Pennsylvania, og stoppet etter en stund i Tannersville - på et outlet senter. Hadde egentlig tenkt å gjøre siste shoppingen like ved Newark flyplass, men benyttet anledningen nå som vi tilfeldigvis var i nærheten av et stort senter med over 100 butikker. Vi hadde ikke så mye plass igjen i koffertene og baggene våre, men det brydde vi oss ikke så mye om. Det ble shopping nå også - Tone var kanskje den som brukte mest, men hun investerte i et Bose Quiet Comfort 15 headset. Jeg hadde et fra før og har vært veldig fornøyd med det. Nå var det hennes tur :-)

Etter å ha kjørt inn i New Jersey var vi bare en time fra flyplassen. Stoppet ved en rasteplass for å gjøre den siste pakkingen, og godt var det - for snart begynte det å hølje ned. Vet ikke om værgudene ønsket å gjøre overgangen til Norge mykere for oss, men de kunne gjerne ventet noen timer. På den annen side, da hadde vi kanskje reist en tur til kysten for å titte på utsikten, noe vi nå byttet ut med en tur til shoppingsenteret "Malls at Short Hills". Her hadde de dessverre en Brookstone butikk, og da var løpet kjørt. Jeg elsker disse butikkene med gadgets, og det viste seg at de andre koste seg også. Det ble dyrt, og vi kom ut igjen med to store bæreposer. Nå var gode råd dyre for baggene og koffertene var allerede pakket, og vektgrensen nådd... så hva skulle vi gjøre? Jo, vi kunne ta med litt mer håndbagasje, og stakk innom nærmeste Target for å kjøpe to trillekofferter. Vi pakket dem på Target også, samtidig som vi skiftet til reiseklær... første gang med langbukse på ganske lenge!

Siste etappe til flyplassen gikk i øsende regnvær, men heldigvis fikk vi parkert under tak. Representanten for National kjente ikke igjen bilen, kanskje fordi den hadde Tennessee skilter? Han fikk imidlertid se kontrakten og kunne dermed kvittere ut at vi hadde levert bilen tilbake. Og gjett hvor mye vi hadde kjørt? I og med at jeg ikke kan gi noen premie til de som kommer nærmest så kommer svaret her: 6,735 miles - eller 10,836 kilometer. Dette er nesten 4 ganger Norge på langs :-)

Vi fikk sjekket inn raskt på British Airways, og kjempet oss gjennom sikkerhetskontrollen. Tone måtte nesten strippe (på samme vis som i fjor så hengte de seg opp i BH-spilene... neste gang blir det å fly uten BH eller med trenings-BH), og vi andre var spent på om alle gadgetene vi hadde i de nye trillekoffertene kom igjennom nåløyet. Heldigvis gikk det bra.

Vi hadde tenkt å spise middag på flyplassen før avreise, men utvalget av spisesteder (og andre fasiliteter) er elendig. I tillegg var de i ferd med å stenge... de stenger altså flere timer før siste fly har gått! Vi fikk allikevel en sandwich hver, og litt Sam Adams øl.

British Airways hadde noen utfordringer denne kvelden; et tidligere fly var kraftig forsinket og gikk derfor nesten samtidig med vårt. Ble litt rot om hvem som skulle til hvilke utganger, men etterhvert gikk det greit. Vi tok av fra Newark ca en halvtime etter skjema, men pga medvind ville vi nå London i tide.

We left Motel 6 in Binghamton around 8:30 and stopped at Denny's for breakfast. I must always have at least one breakfast at Denny's, and this was the last opportunity. I skipped the Lumberjack Slam and went for the Belgian Waffle Slam; still more than enough food.

We stopped at the outlet center in Tannersville, Pennsylvania. Here we did some last minute shopping and really filled up the suitcases. No more room now... Too bad, therefore, that it soon started to rain. We had discussed driving to the New Jersey shore to enjoy the last couple of hours, but now changed our minds. We stopped at the Mall at Short Hills, not far from the airport. Had just planned to browse around, but unfortunately they had a Brookstone shop... I love these shops, and always buy some gadgets. So did the others, and we soon had more stuff that we couldn't put in the suitcases or bags. We had reached the weight limits! So, what should we do? Luckily we had the opportunity to increase our hand luggage. I hate bringing too much stuff into the cabin, but had no choice. We stopped at a nearby Target to buy two more cabin bags, and filled them up...


At the airport we returned our Suburban - after 6,735 miles. The National representative didn't recognise their car, but after looking at the contract he could give us a receipt for returning it. Guess it had to undergo some maintenance :-)

Check-in and security was quicker than normal, and we could soon enjoy the facilities at the airport. Or lack thereof. Only one place to eat, and they were about to close... don't understand how they can close before the last flight has departed. Anyway, we were able to order a couple of sandwiches and "enjoyed" them together with some beer and wine. 


Our flight departed approx. 30 minutes late, at 11:30 pm.

Dag 29: Niagara Falls




Flere bilder | More pictures 

Jeg har hørt flere ganger at man ser Niagara Falls mye bedre fra den kanadiske enn fra den amerikanske siden, og det var hovedgrunnen til at vi reiste inn i Canada i går. Etter å ha pakket snippeskene og spist frokost (ja, det var egg i dag også...) kjørte vi ned til Niagara Falls. Det var enkelt å finne, godt skiltet (overraskende...NOT!) og vi var såpass tidlig ute at vi fikk gode parkeringsplasser.

Det var lett å høre at vi var kommet til fossen, lydnivået er høyt - og det er ikke torden vi hører. Det er heller ikke regn som gjør at vi blir våte, men derimot vann fra fossen. Vi har parkert like ved Horseshoe Falls, en foss formet som en hestesko. I alt består Niagara Falls av to store fosser og en liten; Horseshoe Falls er den mektigste, American falls er kanskje den flotteste og så har vi Bridal Veil falls. Midt mellom fossene ligger en øy, Goat island, men det er ikke så godt å se fra bakkenivå. Vi tok ikke turen opp i Skylon tower for å se det hele, syntes vi fikk god nok utsikt fra bakkenivå.

Ganske kjapt fant vi ut at vi trengte regnponsjo for ikke å bli klissvåte. Arvid gikk tilbake til bilen og hentet dem, mens vi andre ble stående litt fra fossen. Med ponsjo på gikk vi helt ut til kanten og nøt synet av selve storfossen; imponerende skue. Vi kunne se hvordan båten "Maid of the Mist" kjempet seg fram gjennom strømmen og nesten helt bort til fossen - den skulle vi være med!

Vi ruslet videre langs med kanten og bort til billettluken for "Maid of the Mist". Det var fortsatt ganske tidlig og uten de store køene. Vi slapp derfor ventetiden, og gikk nesten rett ombord. Det ble en flott opplevelse å komme så nær fossen. Hørte ikke hva som ble sagt ombord, altfor høyt støynivå til det, men spektakulært allikevel. Tok bare med det lille kompaktkameraet, som naturligvis ble klissvått. Fikk allikevel noen greie bilder. Brukte videofunksjonen en del - fossen må nemlig oppleves "live".

Tilbake på land gjorde vi en runde i souvenirbutikkene, spiste en kjapp lunsj på Rainforest Cafe, handlet de obligatoriske t-skjortene på Hard Rock Cafe - og gikk så tilbake til bilen. Det var nå senere på ettermiddagen og atskillig flere turister. Vi var glade for at vi hadde kommet tidlig, selv om været nå begynte å bli litt bedre - hadde vært skyet mesteparten av dagen.

Vi kjørte Rainbow Bridge over til USA, og etter en grei grensepassering var vi tilbake i staten New York. Vi gjorde unna den siste Walmart-shoppingen  (undertøy, batterier, popcorn - ting og tang som vi vet er billigere i USA enn i Norge, eller som vi ikke får kjøpt her hjemme) og kjørte sørøstover. Vi stoppet for natten i nærheten av Binghamton - ikke langt fra grensen til Pennsylvania. Det ble et Motel 6 ettersom ingen av oss hadde behov for de store fasilitetene. Binghamton er ikke store stedet, men i nærheten fant vi en Texas Roadhouse som ga oss masse god biff for pengene.


I have always heard that Niagara Falls is best seen from the Canadian side, and we were not disappointed. The falls are spectacular. Larger than we had imagined beforehand, and we didn't know that we could get wet just from watching them. But we quite soon found out and Arvid went back to the car to pick up our rain ponchos, those that we had bought at Ellis Island almost four weeks earlier.

After enjoying the view for some time we bought tickets for the Maid of the Mist. Not that many tourists this early, so we were able to go onboard almost immediately. It's quite an experience to be onboard the Maid while she is battling the current and getting closer to the Horseshoe falls. Not possible to hear what the speaker was saying - the roar from the fall is enormous. But we really enjoyed it!


We had lunch at the nearby Rainforest cafe, explored the souvenir shops and bought t-shirts at Hard Rock Cafe. After this we walked back to the car and crossed the Rainbow bridge back into the US. The border control was far easier than feared, and we were soon on the road again through the Empire State.

The night was spent at Motel 6 near Binghamton, NY, and we had dinner at Texas Roadhouse nearby. Yet a great steak meal!

Dag 28: Østover mot Niagara Falls | East towards Niagara Falls


Flere bilder | More pictures 

Vi hadde bestemt oss for å stå opp ganske tidlig slik at vi kunne forlate hotellet før 0700. Det greide vi med glans. Bilen sto klar da vi kom ned i resepsjonen (noen fordeler skal man ha når man betaler $49 i døgnet for parkering!), og det var bare å lempe bagasjen inn. Ordet "lempe" er kanskje ikke det riktige her; Arvid er ganske nøye på hvordan det hele plasseres - noe som er viktig når man har såpass mye som det vi har. Dessuten skal bagasjen stå sikkert også dersom vi skulle være uheldige.

Vi brukte litt tid på å komme ut av Chicago, alltid en utfordring å kjøre i store byer når det er omkjøringer som GPS'en ikke har fått med seg... men vi kom oss til slutt ut på riktig vei, og kjørte inn i Indiana. Vi hadde funnet ut at Cracker Barrel har capser fra den staten den ligger i, og Arvid måtte ha en fra Indiana også. Benyttet anledningen til å spise frokost også, selv om vi nå begynte å bli litt lei av Cracker Barrel. Restauranten har god mat, men det er den samme menyen alle steder og vi hadde prøvd det vi hadde lyst til å prøve :-)

Etterhvert kjørte vi inn i Michigan, og det var tid for å flytte klokken én time fram. Vi mistet altså en time, og måtte kjøre på... Michigan skal være en stat med mye flott natur, men det er nok langs kysten mot de store sjøene. I innlandet var det samme type landskap som vi hadde lært å kjenne veldig godt; rimelig flatt og med mange gårdsbruk. Tror nok noen hver av oss ble litt trøtte etter en stund; heldigvis hadde Arvid litt å følge med på slik at han ikke sovnet også :-)

Utpå ettermiddagen kom vi fram til Port Huron, en grensepassering mot Canada. Tar alltid litt tid å passere en grense, men det gikk rimelig greit for oss. Bare de obligatoriske spørsmålene om hva vi skal gjøre, hvor lenge vi skal være der, etc. Og plutselig var vi i Canada, i provinsen Ontario.

Landskapet endret seg ikke så mye på veien gjennom Ontario. Vi ga GPS'en i oppdrag å finne overnatting i Hamilton, en by som ligger ganske nære Niagara Falls. Førstevalget, Staybridge Suites, viste seg å være konvertert til eldreboliger... så det var bare å finne på noe annet. Vi tok telefonen fatt, ringte til Holiday Inn i St Catharines, enda nærmere Niagara Falls. Dette viste seg nå å være et Best Western hotell, men de hadde ledige rom. Vi reserverte og kjørte dit.

Etter innsjekking tok vi bena fatt og gikk til en restaurant like ved hotellet, Montanas. Her spiste vi god biff med godt drikke til. Senere på kvelden koste vi oss med litt drikke på hotellet også, og pakket om koffertene og bag'ene våre. Vi visste ikke hvordan vi skulle bo siste natt, og det var ganske praktisk å komme inn på rommene her i St Catharines. Koffertene ble veid opp slik at vi visste at de ville være under den magiske grensen på 23 kg. Med kontroll på bagasjen var det på tide å komme i seng; Niagara Falls venter :-)

We left Chicago quite early, before 7am. I knew that we were going to loose one hour because of the time difference, the others were not aware of that. 

We stopped at a Cracker Barrel in Indiana, as Arvid had to get a baseball hat which read "Indiana". We also had breakfast here, for the last time at Cracker Barrel. We pretty soon drove into Michigan and lost an hour. We didn't see much in Michigan. It's supposed to be a beautiful state, but the landscape inland was quite similar to Iowa and Wisconsin. Guess the coastal area is more scenic. Farms are scenic too, but not after having seen thousands of them :-)

We crossed the border into Canada at Port Huron, and drove east through Ontario. We stopped for the night in St Catharines, and enjoyed a great meal at Montanas next door. We took the opportunity to repack our suitcases and bags before going to bed; had to know how much more shopping we could do before reaching the weight limit... 

onsdag 6. juli 2011

Dag 27: Chicago





Vi sov lenge denne morgenen, helt til 9. Etter litt kjapp blogging gikk vi ned til Chicago River, hvor vi kjøpte billetter til en kombinert båttur på Chicago River og Lake Michigan. Mens vi ventet på at vi kunne gå ombord spiste vi frokost på en liten kafe i nærheten. Prøvde å sitte ute, men vi ble nesten overfalt av alle duene som koste seg med maten som andre gjester ikke hadde spist opp. Vi valgte derfor å gå inn istedet.

Båtturen ble veldig bra; gikk litt inn i byen bort til Willis Tower, og deretter tilbake og ut gjennom slusen til Lake Michigan. Fantastisk utsikt til Chicagos skyline. Mens vi var på båtturen (90 minutter) så vi at det ble litt disig, og vi valgte derfor å gå rett til Willis Tower etter at båtturen var ferdig. Her brukte vi nærmere to timer på å komme oss gjennom de ulike slusene og køene før vi endelig var i 103. etasje!

Utsikten er fantastisk fra toppen, og det er enda mer fantastisk å gå ut til The Ledge, glasskasser som er montert på utsiden av bygningen og hvor man har litt følelsen av å stå i løse lufta. Med min høydeskrekk var jeg spent på hva jeg ville synes, men det gikk faktisk greit.

Tilbake på bakkenivå tok vi litt å spise (sterke kyllingvinger!) og drikke (godt øl), før vi ruslet litt rundt i Millenium Park og mot Navy Pier. Ble en god rusletur, så etterhvert tok vi drosje til Hard Rock Café hvor vi spiste middag og kjøpte de obligatoriske t-skjortene.

På hotellet pakket vi sakene våre, og koste oss med litt drikke før vi sa god natt. Bestemte oss for å stå opp tidlig neste dag - allerede i 5:45-tiden. Vi hadde bare litt over en dag i Chicago, men byen ga et positivt inntrykk - bedre enn New York :-)

We spent the first half of the day enjoying a 90-minute boat trip on Chicago River and Lake Michigan. Got superb pictures of the Chicago Skyline! After this we endured a 2-hour line before finally making it to the 103rd floor of the Willis Tower, The Skydeck. We dared walking out to the Ledge, and the feeling was quite special.

We spent the afternoon walking in Millenium Park and Navy Pier, and had dinner at Hard Rock Cafe in the evening.

Dag 26: Shopping & Chicago


Vi var godt posisjonert for å kunne bedrive får favorittsyssel... shopping! Finnes det egentlig noen bedre måte å tilbringe en 4. juli på enn å shoppe? Det er jo på et vis amerikanernes favorittsyssel, og da passer det bra på selve nasjonaldagen.

Vi spiste frokost på Cracker Barrel i Kenosha før vi kjørte til Pleasant Prairie. Her er det et ganske stort outletsenter med de fleste butikkene vi trengte. Den eneste vi manglet var Levi's, men det fikset vi senere. På dette senteret gikk vi amok i Gap, Eddie Bauer, Columbia, Van Heusen, Under Armour, Nike. Måtte gå tilbake til bilen med en del poser ca halvveis - ble for tungt å bære rundt på. Da vi var ferdige her hadde vi fått tak i det meste av det vi ville ha med oss hjem; stort sett langermet og "høstaktige" klær vi kjøpte nå.

Vi fortsatte videre over grensen til Illinois, og her stoppet vi i Gurnee Mills. Handlet "nesten bare" på Levi's her, i og med at vi savnet det i Pleasant Prairie. Nå begynte vi å få nok med klær, og fortsatte videre mot Chicago.

Det var morsomt å kjøre inn mot byen, med de høye bygningene som møtte oss. Så også Willis Tower som vi skulle besøke dagen etter. Vi fant greit hotellet vårt, Affinia Chicago på E Superior Street, og slappet litt av før vi tok en drosje til restauranten - Morton's Steakhouse på Wacker place.

Maten på Morton's var god, men ikke fantastisk. Noe den burde vært i forhold til prisnivået. Dette ble det desidert dyreste måltidet vi har hatt i USA - omtrent norske priser. Vi endte opp med en regning på nærmere $500! Når vi i etterkant sammenlikner de biffstedene vi har vært på så vil jeg si at Taste of Texas hadde den beste biffen, Texas Roadhouse ga oss mest for pengene, og Morton's var best på service.

Etter middagen var det for sent å se fyrverkeriet i Chicago, vi møtte alle som hadde vært på Navy Pier da vi spaserte tilbake til hotellet vårt.

We spent Independence Day shopping... as shopping is something that is enjoyed by most Americans it seemed appropriate :-) We started out in Pleasant Prairie, working our way through several of the outlet stores - guess we bought most at Van Heusen, as always. The only shop we missed here was Levi's, so we had to stop in Gurnee, Illinois, to get the last few items. After this we believe we are almost settled... but there is still a bit of room in our bags.

We arrived in Chicago in time for our dinner at Morton's steakhouse. A good meal, but not fantastic. The price level is very high compared to most other places we have been to, almost at the level we are used to from Norway. We enjoyed the meal, however, but missed the fireworks - that only lasted until 9:15pm. We met all the people that had watched the fireworks as we walked back to our hotel in the evening.

tirsdag 5. juli 2011

Dag 25: Mot Lake Michigan | Towards Lake Michigan

Vi hadde en forholdsvis sen frokost hos Mike og Rachel. Visstnok hadde de vært innom butikken på veien fra bryllupsfesten kvelden før, og Rachel hadde ordnet i stand rett etterpå slik at det bare var å skru på stekeovnen på morgenen. Mike måtte til kirken en tur på morgenen, men var tilbake litt over 9. Jenna, Ben og Gracelyn kom også - så det ble et hyggelig samvær med familien. Deilig mat var det også!

Etter frokost lempet Arvid og jeg sakene våre inn i bilen, og så var det tid for å ta noen bilder. Alltid trist å reise videre når man har hatt det så hyggelig, men vi måtte det denne gangen også.

Vi stoppet i Osseo for å fylle drivstoff på bilen og is i kjølebagen. Drivstoffprisene var litt høyere her enn de hadde vært andre steder, men det var nå vi trengte litt... :-) Turen gikk videre mot Steven's Point og deretter gjennom Appleton og ut til "kysten"; Lake Michigan er riktignok en innsjø, men den er enorm. Kaller det derfor kysten. Vi så sjøen da vi kom til Manitowoc. Her valgte vi å spise en sen lunsj på Pizza Hut, og kjørte deretter litt rundt. Hadde håpet å kunne se mer av sjøen både nordover og sørover, men veien går dessverre litt for mye inn i landet. Etter en stund ga vi opp å prøve å finne veier helt nede ved sjøen og tok raskeste vei sørover mot Kenosha, hvor vi hadde booket overnatting på La Quinta. Tok en liten avstikker inn til Port Washington, og sjekket først inn i Kenosha i 20-tiden.

Spiste middag på Cracker Barrel på kvelden, og fant ut at vi også ville ha frokost her dagen etter.

We left the Torud's after yet another delicious breakfast. Rachel had made the breakfast after returning from the wedding reception the previous night(!), and it tasted really good. Jenna, Ben and Gracelyn also showed up, and we therefore enjoyed a couple of hours with all of them before having to say goodbye. Pictures were taken, and we were on our own again.

After a pit stop in Osseo we drove east towards Steven's Point, Appleton and Manitowoc. In Manitowoc we had lunch at Pizza Hut - and wondered where all the people were. Apparently they were in the park, as we saw when driving by a little bit later. We enjoyed the view of Lake Michigan, but unfortunately there are few roads that goes directly along the shore. Most of them are inland. After some time we gave up trying to find a road that could take us all the way south towards Milwaukee. We had to stick with the interstate. Did a detour through Port Washington, and arrived in Kenosha around 8 pm. Stayed at La Quinta, and had dinner at Cracker  Barrel. We were in a good position to do some shopping the next day :-)

lørdag 2. juli 2011

Dag 24: Adelines bursdag | Adeline's birthday



Min eldste slektning i USA, Adeline, fylte 90 år den 29. juni, og det var på tide å feire henne. Allerede da vi planla turen vår begynte jeg å tenke på dette, og spurte derfor noen av hennes barn (mine tremenninger) om de hadde planlagt noe. De hadde ikke det da, men de kom ganske raskt opp med en plan - og sørget for at feiringen ble holdt mens vi var i området. Jeg har kjent Adeline siden 1988, og hun har også vært i Norge. Hun er søskenbarnet til faren min, og derfor ganske nær familie.

Pga forskjellige familiekrangler har ikke de to grenene av familien min (min fars onkel hadde to barn, Milo og Adeline) hatt noe kontakt på flere tiår. Jeg har hatt god kontakt med begge grenene, og jeg ble overrasket på torsdag da Mike fortalte at han hadde tenkt å gå. Familiekrangelen er historie, og de som hadde det mest anstrengte forholdet er døde. Det ble derfor til at Mike og hans to søsken gikk i sin tantes 90-årsdag, og det ble en stor opplevelse for alle parter. Jeg har 9 tremenninger her borte, og 8 av de var tilstede. Det har aldri skjedd før! Mange mener at jeg skal ha mye av æren for dette, og det er en ære jeg gladelig tar til meg... greit å være katalysator innimellom :-)

Det ble en flott feiring av Adeline, mye familie til stede. Arvid og Marianne fikk sikkert en liten overdose med mine slektninger, men det virket som de koste seg også. De ble tatt godt vare på av de andre mens Tone og jeg gikk rundt og minglet - og tok masse bilder.

Etter bursdagen dro vi ut til Ardell og Pat, der det var reneste campingplassen. Aaron og Karen var der sammen med barna Mitchell og Bridget. Arvid og jeg prøvde bueskyting (med proffe jaktbuer!), og det var kjempegøy. Kanskje noe å ta opp igjen hjemme? Jeg sørget for at en pil ble borte, men traff også rett i blinken på 2. forsøk. Etterhvert dukket både Penny og Paula opp med sine barn - men da måtte vi reise videre.... til Norske Nook for å spise Lefse med kjøttboller og potetstappe(!), annen lefsewraps, etc. Og for å kjøpe med oss dessertpaier tilbake til Altoona. Paiene til Norske Nook er bare fantastiske, og vi kjøpte med forskjellige. Spiste dem da vi kom tilbake til Altoona.

Senere på kvelden reiste Mike og Rachel for å feire et bryllup, mens vi norske ble værende igjen for å pakke litt, blogge, etc.

We enjoyed a late breakfast together with Mike and Rachel. Jenna, Brittany and Gracelyn showed up after some time, and Tone joined them to pick up some flowers for Adeline. Adeline is my dad's cousin, and she turned 90 in late June. Today we were going to celebrate her, together with most of my American family. Adeline and her brother Milo did not have much contact the last decades(!), and Adeline's children and Milo's children therefore hadn't seen each other for a long time. I have been in touch with both branches of the family for more than 20 years, and therefore knew them very well. Guess that some of the contact they have had has been through me, and I was therefore very happy today that they got together. All 3 of Milo's children were there to celebrate their aunt, and 5 out of 6 of Adeline's children were there. This was the first time that I had 8 of my cousins at the same party - which was so fun!

After the party we drove to Ardell and Pat's farm, where we met their son Aaron and his family. Aaron showed Arvid and me how to shoot with bow and arrow - that was fun! He uses it for hunting, so it was a real professional bow. I made him loose one of his arrows, but also hit the bull's eye!

Later Penny and Paula showed up with their families, but then we had to leave for Norske Nook to have supper and some pies :-)

Dag 23: Hvile(!) | Rest

Den varmeste dagen vi har opplevd her borte. Pga fuktigheten var det effektivt over 40 grader. Arvid og jeg prøvde å sitte ute en stund, men fikk litt badstufølelse. Dette ble derfor ikke dagen for de store utskeielser, og vi hadde også sagt på forhånd at de ikke trengte å finne på så mye - var på tide å slappe litt av også :-) Etter en deilig frokost med "chocolate-chip-pancakes" reiste vi ut til Oakwood Mall. Jeg hadde tenkt å sjekke om jeg kunne få nye solbriller (med styrke) på dagen, men det gikk ikke. Vi fikk allikevel gjort noen ærender (shoppet litt!).

Tilbake i Altoona spiste vi litt lunsj, vasket et par maskiner med klær, fikk vasket av bilen - og reiste så ut til min tremenning Jerry og Shelby. Her hjalp jeg Jerry litt med noen pc-problemer, og fikk et par øl. Jerry fikk også de siste akevittflaskene (ja, det var miniatyrflasker!) våre, og vi hadde et hyggelig besøk. Heather kom innom sammen med de to guttene sine - tror det var 11 år siden jeg så henne :-)

På kvelden kjørte vi til Texas Roadhouse og spiste en deilig biff-middag. Senere var det meldt kraftig regn og tordenvær, og vi hørte godt varslingssirenene i området. Heldigvis gikk mesteparten av "piffen" ut av stormen før den nådde oss - ble bare vanlig regn og torden. Det mest spennende ble derfor å følge Brittanys utfordring med å farge en kjole - som hun skulle bruke neste dag :-)

It was the warmest day so far, heat index of 107 degrees.  We therefore didn't do much - except driving to the Oakwood Mall to run some errands, wash the cars (a machine), do some laundry. In the afternoon we drove over to Jerry and Shelby to help him with some pc trouble (and get a beer!), and in the evening we had a great steak at the Texas Roadhouse.

The forecast warned us of a severe storm in our direction, and the sirens did sound. The storm was reduced to a regular t-storm though, and no damage was done :-) The most exciting going on was therefore Brittany's (successful) attempt to dye her dress!

Dag 22: Fra Iowa til Wisconsin | From Iowa to Wisconsin


Vi hadde en ganske rolig morgen. Arvid "snakket" med Bruce mens de delte en kopp kaffe. Det var selvsagt før vi andre hadde stått opp. Deretter spiste vi en deilig frokost sammen med Melinda - og lastet opp bilen. Etter å ha sagt adjø kjørte vi østover mot Mississippi, mot Wisconsin og Prairie du Chien. Dette er en hyggelig småby som jeg har vært i et par ganger tidligere. Denne gangen stoppet vi derimot ikke opp her, men fortsatte sørøstover mot Spring Green.

I Spring Green besøkte vi The House on the Rock, et forholdsvis sykt sted hvor samlemanien har tatt fullstendig overhånd. Selve huset er en arkitektonisk perle, ganske spesielt - og en del steder virker det som man går rundt i en labyrint. Opp en trapp, ned en trapp, inn en smal gang... det var varmt der, tror ikke de hadde air conditioning. Men det var morsomt å se.

Rundt huset er det bygget opp en svær samling av alt mulig mellom himmel og jord, til luft og til vanns. Alt man kan tenke seg har de samlet på her, og de har til og med verdens største karusell. Etter to timer hadde vi nådd vårt metningspunkt - da hadde vi  både svettet nok og sett nok. Vi kjørte derfor videre nordover.

I 17-tiden lå vi godt an til å ankomme Altoona til avtalt tid, og vi valgte derfor en liten omvei gjennom Blair, Whitehall og Osseo. Dette er småsteder i Wisconsin som jeg kjenner godt fra før, og som jeg jevnlig har besøkt gjennom de siste 20 årene. jeg har mye familie som bor i dette området, og jeg føler meg  derfor "hjemme" når jeg kommer hit. Ålreit å se at det ikke er så mye som har forandret seg siden forrige gang.

Fremme i Altoona så vi straks at Jenna og Ben var tilstede, og visste da også at Miss Gracelyn var der. Vi ble møtt av Mike og Rachel og de forannevnte. De hadde middagen klar da vi kom, og vi spiste og koste oss. Slappet av utover kvelden og bare pratet - noe hele denne gjengen, inkludert oss, er gode til.

Som en overraskelse dukket Brittany plutselig opp, og vi var nesten fulltallige - bare Justin og hans familie var savnet.

We left Decorah after a delicious breakfast together with Melinda. We headed straight east and crossed the Mississippi River. When we saw the "Wisconsin welcomes you" sign we knew we were HOME. We were not ready to drive to Altoona just yet, so we took a detour through Spring Green and went through 2/3 of the House on the Rock. We had enough of this funny, but crazy, place after two hours and thought it was time to head north.

We arrived in Altoona after a detour through Blair and Whitehall, and was greeted by Mike, Rachel, Jenna, Ben and (of course) Miss Gracelyn. We were home :-)

torsdag 30. juni 2011

Dag 21: Decorah, IA and Minnesota





Etter en deilig frokost ble Melinda med oss til Harmony, Minnesota, hvor vi fikk Marvin til å guide oss gjennom området som befolkes av Amish. Dette er en religiøs sekt som lever slik man gjorde for flere hundre år siden - ingen elektrisitet, ingen biler, ingen tv, etc. Spennende å høre om dem, og spennende å møte flere Amish. Vi stoppet på flere av gårdene og kjøpte ulike produkter. Veldig god kvalitet til en rimelig penge, så det er synd vi ikke har mulighet til å ta med store møbler etc. hjem. Turen tok rundt tre timer, men vi kjedet oss aldri.

Vi fortsatte videre til Houston, Minnesota, hvor vi besøkte Travis. Hans mor var også til stede og hadde forberedt lunsj for oss. Dere som leste bloggen vår i fjor husker sikkert vår venninne Kjersten som hadde kreft og som døde kun to uker etter at vi besøkte henne. Travis er mannen hennes, og det var godt å hilse på ham igjen og se hvordan han har det. Ser ut til å greie seg bra, men har naturlig nok mange ensomme dager. Han har mange flotte bilder av Kjersten i huset, og også en "minneplass" utenfor. Han har fortsatt tre Samoyed-hunder som Kjersten drev oppdrett av.

Etter besøket her reiste vi og så Kjerstens gravsted. Det føles helt meningsløst å stå ved siden av graven til ei jente som bare ble 30 år gammel, og som var så full av liv. Vi merket det også i huset - det var tomt uten henne. Det er bilder av hundene hennes på gravstenen, og på baksiden en soloppgang på de karibiske øyer - et sted hun og Travis virkelig elsket. Det gjorde godt å se graven hennes, selv om vi alle ønsker at den ikke hadde vært der.

Tilbake i Decorah spiste vi god middag, og vi fikk også besøk av Midge. Morsom historie, egentlig. Jeg visste at en kollega av meg, Arne Skeide, hadde nær familie/venner i Decorah, og spurte ham tidligere i dag via email om navnene deres. Melinda kjente godt den ene, og inviterte henne like godt på middag. Så nå har jeg et bilde av meg og Midge som jeg kan vise til Arne :-) Tilstede var også Bruce og Melindas sønn, Aaron, med familie. Kona Robyn og barna Brody, Brynnah og Brylee (håper jeg skrev navnene rett). Vi hadde en flott kveld med mye god mat og drikke.

We began our day by driving to Harmony, MN, for an Amish tour. Really interesting tour and we learnt a lot about the Amish and their way of living. Weird that they can live the way they do - and so close to the "English", the expression they use when they talk about other Americans. We bought some stuff at their shops as well.

Our next stop was Houston, MN, where we met with Travis and his mom. They gave us a great lunch and we really enjoyed the visit. Yes, the house is empty without Kjersten, but we know she was there in spirit. It was good to see Travis again and see how he manages to live on without his dear wife. He still has the dogs, and they are of course good company. We stopped by to see Kjersten's grave on our way back to Decorah. It's really meaningless standing next to a 30-year-old girl's grave, and we all wished it would have been different. But life is not fair.

Back at the house we had a great meal with Iowa Chops, and a great time together with Bruce, Melinda, Aaron, Robyn, Brody, Brynnah and Brylee (hope I spelled the names correctly).

Dag 20: Gjennom Iowa | Through Iowa





Vi dro fra Motel 6 i 9-tiden. De tilbød ikke frokost, så den ble inntatt på Subway like i nærheten. Her passset vi også på å kjøpe is til kjølebagen og litt mer drikke. Deretter fortsatte vi nordover. Vi kjørte innom noen småsteder like ved Mississippi - og oppdaget raskt at det hadde vært både stormer og oversvømmelser ganske nylig. Trær var opprevne, fortauene ødelagt, og det lå greiner over alt. Oppdaget også at enkelte veier var stengt.

Etter en stund fant vi ut at vi ikke hadde tid til å kjøre videre langs elva, vi ønsket ikke å komme fram til Bruce og Melinda altfor sent. Lot derfor TomTom få utfordringen med å finne raskeste rute, og den tok oss via Iowa City og Cedar Falls - og så ut på småveier videre nordover. Mye fint landskap, typisk midtvesten med gårdsbruk over alt. Hyggelig etter all skogen lenger sør, og særlig at det etterhvert ble litt åser å se også - de andre stedene vi hadde vært er forholdsvis flate.

GPS'en sluttet å guide oss midt i Decorah... tydeligvis er ikke Bruce og Melindas nye hus blant adressene den kjente til, og vi måtte svinge inn på en bensinstasjon og ringe. Etter noen kjappe instruksjoner fant vi fram til huset, og ble møtt av begge to. Veldig hyggelig. Vi spiste litt kjeks og ost, drakk litt øl og vin - og så reiste vi ned for å se en T-ball kamp der barnebarnet deres, Brody, spilte. Morsomt å se på barneversjonen av baseball :-)

Vi spiste pizza på Mabe's i Decorah etterpå, og stakk også innom Winneshiek Hotel, et av de beste hotellene i midtvesten som etter renovering på $14 millioner ser riktig bra ut. Kong Harald skal bo her når han besøker Decorah i oktober - han har noe å se fram til :-)

Tilbake i huset slappet vi av litt med en god rabarbrakake og mer drikke før vi gikk til sengs.

We left Motel 6 at 9 in the morning, and had breakfast at Subway. Then we headed north and saw a lot of storm damage in northern Missouri. We followed the river for some time but discovered that it was too slow - we didn't want to arrive too late in Decorah, and therefore asked the gps to take us the fastest route. That took us through Iowa City and Cedar Rapids before we drove on many smaller roads directly north. It stopped guiding us shortly before reaching the house, and we therefore had to call Melinda for directions.

In the evening we went to see a t-ball game, had pizza at Mabe's and then rested at the house with Melinda's delicious rubarb cake.

Dag 19: Graceland og nordover | Graceland and heading north




Vi hadde reservert billetter på Graceland, Elvis Presleys hjem, kl 10, og reiste derfor fra hotellet i 9-tiden. Det var greit med reserverte billetter, og særlig at vi kom såpass tidlig. Færre mennesker, og dermed kortere tid i køen. Allikevel var det en person foran oss som besvimte. Ganske varm og stillestående luft, noe som er slitsomt for mange. Til å være såpass tidlig på morgenen var det allerede nærmere 30 grader.

Vi fikk sett både innsiden og utsiden av Graceland. Huset er mindre enn vi hadde trodd på forhånd - vi ble derfor litt skuffet - men det er mange bygninger rundt, og et flott uteområde på baksiden. Vi visste at Elvis var ganske kitsjy, og det var mye rart å se. Her betød vegg-til-vegg tepper virkelig det - og det inkluderte både vegger og tak, i tillegg til gulvet naturligvis. Noen rom var i mørkt, brunt 70-talls interiør - ga litt klaustrofobisk følelse. Dessuten var Elvis tydeligvis glad i å se seg selv; det var speil over alt, særlig i tv-stuen - hvor tre tv-er sto ved siden av hverandre. Han hadde visstnok lest et sted at presidenten kunne se alle de store stasjonene samtidig og ønsket samme mulighet.

Vi fikk sett mange av trofeene hans, mange av draktene - og fikk også se graven. Litt spesielt å stå ved siden av The King. Til slutt så vi deler av bilsamlingen (mye rart her også) og privatflyet. Alt i alt interessant, selv om vi ikke er blodfans av Elvis.

Etter Graceland kjørte vi nordover; fant ut at vi ville ta med Kentucky som en bonus(!) og kjørte derfor på østsiden av Mississippi. På en rasteplass i Kentucky kom ei jente bort og ville bomme en sigarett fra Arvid; hun spurte naturlig nok hvor vi kom fra - og da vi sa Norge kom kommentaren "Never even heard of it..." :-) Heldigvis er ikke alle amerikanere så ignorante som dette kvinnemennesket :-)

Vi kjørte videre inn i Illinois, og etterhvert vestover gjennom St. Louis i Missouri. Her så vi Gateway Arch, den flotte buen som markerer veien mot vest. Vi kjørte videre nordover langs elva, og fant etterhvert overnatting i Hannibal - et sted vi fant ut var kjent for én ting, nemlig at Mark Twain bodde der i barndommen. Dette utnyttet de maksimalt, naturligvis, og hadde steder som het Huckleberry Finn, Tom Sawyer, etc. Vi slet litt med å finne et motell, og havnet til slutt på Motel 6 - ikke de beste motellene, men greit nok for en natt.

We toured Graceland in the morning, and got to see the mansion and many of the houses around it - where Elvis' trophies are displayed. We also got to see his grave, some of his vehicles and of course his private jet. Quite fun, although Graceland is smaller than we had expected.

After this we headed north, through Kentucky, into Illinois and then west through St. Louis, Missouri. We spent the night in Hannibal, a small town in northern Missouri.

Dag 18: Mot Memphis | Towards Memphis






Vi dro fra Nashville til fornuftig tid, og det var greit å kjøre og lite trafikk - noe som er naturlig en søndag morgen. Ganske lenge så det ut til at vi ville gå klar av uværet, men da vi kom ut igjen fra et lite toalettbesøk så hadde himmelen åpnet seg. For ikke å bli klissbløte ble det til at vi sto og ventet en god stund - kanskje 15-20 minutter - før vi fant ut at dette hadde vi ikke tid til. Særlig morsomt var det heller ikke. Så vi løp til bilen, skallet i taket, kom oss inn - og fikk satt på varmeapparatet for å tørke oss. Tok ikke lange tiden, heldigvis.

Det er vanskelig å kjøre i slikt vær, så farten var ikke særlig høy. Arvid greide seg godt selv med dårlig sikt, og bilistene rundt oss var flinke og hadde nødblinken på for å være mer synlige. Det er ikke så vanlig i Norge, men tydeligvis standard her borte.

Da vi nærmet oss Memphis klarnet det selvsagt opp; vi har jo bedt om bra vær uansett hvor vi er og skulle ikke ha noe regn nå heller... Det var for tidlig å sjekke inn på hotellet, så vi spiste litt lunsj på IHOP ved siden av. Første gang med crepe til lunsj, men de var veldig gode. IHOP er en av kjedene som vi aldri har spist på tidligere (wow!), og de ga et greit førsteinntrykk. Kanskje det blir et nytt besøk ved en annen anledning :-)

Etter innsjekking kjørte vi inn til Memphis, hvor vi først besøkte National Civil Rights Museum, eller borgerrettighetsmuseet som det heter på norsk. Museet er lokalisert i motellet hvor Martin Luther King ble drept i 1968, og forteller om de svartes kamp for likeverd. En tøff historie, og vanskelig å fatte at dette skjedde kun rett før jeg ble født - og også i årene etterpå. På den annen side, det fortsatte jo i Sør-Afrika helt til 1990-tallet og flere andre steder fortsatt i dag. Apartheid er ganske sprøtt, men det er historien til de fleste sørstatene hvor svarte ikke fikk gå på skole sammen med hvite, de hadde egne toaletter, måtte sitte bakerst i bussene, etc. En lov i Mississippi sa at man måtte ha hatt en bestefar som også hadde stemmerett for å kunne stemme selv. Dette reduserte antall svarte stemmegivere fra flere hundre tusen til under ti tusen... Og istedet for å slippe svarte inn i parker, etc., så stengte de heller parkene. Det var Robert Kennedy og Lyndon B Johnson som til slutt fikk slutt på dette, etter å ha satt inn nasjonalgarden i de "verste" statene.

Vi fortsatte videre til Memphis sentrum, til Beale Street. Dette er etter sigende hovedgaten for Blues, men vi syntes det var litt shabby og lite tiltalende. Vi ruslet riktignok rundt en stund, men det var påtrengende mennesker, mye støy og ukoselig. Kanskje vi var blitt bortskjemt av Nashville? Etter å ha ruslet rundt en stund fant vi derfor ut at vi ville spise middag et annet sted. Vi hadde sett reklame for Marlowe's, et sted i nærheten av Graceland, og reiste derfor ut dit.

Her bestilte vi signaturretten deres, Pork Ribs, og det var ikke små porsjoner vi fikk. Det smakte imidlertid godt, og vi greide jammen meg å spise opp alt - unntatt tilbehøret. Selve restauranten ga preg av å være ved siden av Graceland - alt handlet om Elvis, og de spilte også bare Elvis musikk. Gjester på hotellene i nærheten ble hentet i en rosa limousin - noe vi heldigvis(!) slapp fordi vi hadde egen bil :-)

We ran into some heavy rain and t-storms on our way from Nashville to Memphis, but fortunately it cleared up before we got to Memphis. Here we visited the National Civil Rights Museum, located where Martin Luther King was shot in 1968, and Beale street, the home of the blues. We thought it looked a bit shabby and uncozy, and therefore decided to drive out to Marlowe's for dinner instead. Had some really delicious pork ribs - a huge portion.

søndag 26. juni 2011

Dag 17: Nashville

Flere bilder | More pictures

Etter frokost, som ikke var noen høydare, gikk vi til "Country Music Hall of Fame", som ligger like ved hotellet vårt. Jammen bra at vi gikk dit, for det begynte å regne kort tid etterpå. På museet har de samlet masse gjenstander fra kjente og ukjente country-artister. Utrolig mange morsomme drakter! Har et par versting-biler utstilt også, blant annet Elvis Presley's gull-cadillac, og en bil hvor pedalene er formet som hestesko, alle håndtak er pistoler, det er geværer rundt omkring, etc. Alt naturligvis i krom. Museet har forøvrig en kjempesamling med plater, og digitaliserer all musikk de får inn for ettertiden. Gull- og platina-plater henger på veggene. Morsomt.

Vel ute igjen begynte det å klarne opp (ja, vi er heldige), og vi hadde en flott gåtur rundt i byen. Stoppet for øl og vin et par steder, handlet litt på Hard Rock, spiste is, ruslet litt videre, så Tennessee State Capitol - og endte opp med middag på Demo's. Ingen høydare, men greit nok. Vi måtte spise middag tidlig i og med at vi skulle på Grand Ole Opry allerede i 18-tiden.

Etter litt avslapping på hotellet (les: blogging) tok vi taxi ut til Opryland, et kompleks som er bygget opp et godt stykke fra byen, og hvor man finner resorts, kjøpesenter - og The Grand Ole Opry. Dette er stedet hvor de har sendt direkte country-show til hele USA hver uke i 85 år! Vi var med på radioshowet denne kvelden, og det ble veldig bra! En salig blanding av veteraner og "ferskinger". Vi var vel enige om at veteranene var best, de hadde de roligste låtene. Vi fikk også en oppvisning i square dance (som jeg er litt usikker på hvordan kommer fram på radio!) og reklameprating. Den mest imponerende var Little Jimmy Dickens, som 90 år gammel fortsatt holder koken.

Tilbake i Nashville prøvde vi å komme inn et par steder for en margarita, men enten var det ventetid (selv om vi så ledige bord), cover charge (bare for menn, selvsagt!) eller køer og bråkemusikk. Vi endte derfor nok en gang opp på Margaritaville, hvor det var flott musikk og god stemning. Margaritaen smakte også fortreffelig :-)

Vi la oss ganske sent, og er enige om at Nashville har gitt mersmak.




We began this morning by walking through "Country Music Hall of Fame", where we enjoyed looking at all the artifacts they have collected from famous and not-so-famous country stars. The exhibition is great, but I wish I knew more of the stars. Guess this is a sacred place for hard-core country music fans. In any case we enjoyed the nice dresses, the weird-looking suits and the over-the-top cars that are displayed.

Later we strolled around Nashville, had a couple of beer, enjoyed some ice cream, did some shopping and finally had some dinner. Early dinner this day, as we were going to Opryland for the "Grand Ole Opry" show later in the evening.

The show was great! Little Jimmy Dickens in his 90th year is still going strong, and so are the other veterans. Throw in some newcomers and we have a good mix with lot's of nice music. We could have lived without the commercials, but they are part of the show as well. Really enjoyed it.

After enjoying a margarita and some nice country music at Margaritaville, we went to bed satisfied with what we have seen and done in Nashville.

lørdag 25. juni 2011

Dag 16: Little Rock, AK to Nashville, TN






Vi startet dagen med å kjøre ned til William J. Clinton Presidential Center. I USA er det slik at presidentene, når de slutter, tar med seg sine arkiver, sine gaver, etc. Dette oppbevares i slike sentre som det finnes 13 av, normalt i statene hvor presidentene kommer fra. Bill Clintons sted er i Little Rock, Arkansas, og det er ganske nytt - fra 2004. Her kunne vi se en av limousinene hans, masse gaver de hadde fått mens de var i det hvite hus, alle dagsplanene(!), alle skryteveggene (hvor det beskrives hva hans regjering oppnådde). Noe av det mest interessante er at de har bygget opp kopier av kabinettrommet (regjeringens møtesal) og det ovale kontor - slik de så ut da Clinton var president. Visstnok setter hver president sin "touch" på disse rommene.

Etter besøket her fortalte jeg de andre at jeg nå hadde fått tilfredsstilt behovet for å følge i presidentenes fotspor - hadde tross alt besøkt både Washington, Jefferson, Clinton - og det hvite hus. I Nashville har de riktignok The Hermitage, Andrew Jacksons bolig, men det får vi stå over :-)

Fra Little Rock gikk turen videre til Nashville, TN. Vi fulgte I-40 hele veien i og med at vi ville raskt fram til Nashville. Fem timer senere kom vi fram til country-musikkens mekka, og vi brukte litt tid på kvelden til å rusle langs Broadway, høre på litt musikk, spise god middag på Margaritaville.

PS. Vi er nå ca halvveis i ferien, og har kjørt ca 3,600 miles på amerikanske veier. Vår Suburban går fortsatt veldig bra, og vi synes ikke den "drikker" så mye heller. Må fylle tanken daglig, ihvertfall på de lange kjøredagene, men nå har drivstoffprisene begynt å gå litt nedover også. Så vi er ikke skremt.

We spent the first couple of hours at the Clinton Presidential Center in Little Rock. It's pretty new, from 2004, with replicas of the Cabinet Room and the Oval office - the way these rooms looked while Clinton was president. Quite interesting. Also interesting to read about his administration's accomplishments and see some of the gifts that they received while in office. A nice place, and I even bought a "I Miss Bill" t-shirt :-)

The afternoon was spent on the road. We followed I-40 from Little Rock to Nashville, as we wanted to get to Nashville as early as possilble. After checking in at the hotel we walked along Broadway for some time, and had dinner at Margaritaville. Nice food and nice music.

PS. We are about half-way in our vacation, and have driven 3,600 miles in our Suburban.

Dag 15: Houston, TX to Little Rock, AK




Dette skulle være en ren kjøredag. Vi dro fra Katy etter å ha "skypet" med de hjemme, både Furnes og Nittedal, for å høre om det hadde skjedd noe hjemme. Der var alt som normalt, men det er allikevel fascinerende å kunne både se og høre dem over slike avstander.

Turen gikk nordover i Texas mot Dallas, men etter en stund fant TomTom ut at vi skulle kjøre noen mindre veier og komme mer østover. Kjørte derfor gjennom mye landsbygd, mye kveg og jordbruk. Mange flotte rancher i dette området, men har en mistanke om at de er enda større en del andre steder i Texas. Etter en stund "traff vi" I-30 som vi fulgte hele veien videre til Little Rock. Vi stoppet underveis på Subway for å spise litt, og tok også en yoghurt langs veien.

I Little Rock stoppet vi ved Holiday Inn Presidential, et motell som ligger like ved Clinton Presidential Center, som vi skulle besøke neste dag. Heldigvis hadde de ledige rom, og vi sjekket inn i 18:30 tiden. Senere på kvelden gikk vi ned til the River Market, hvor de har flere restauranter. Var litt så-som-så de fleste stedene, men vi fikk oss da noe å spise og drikke :-)

We had a long drive, all the way from Houston to Little Rock, AK. Since we had planned for a lot of driving it was okay, but it gets boring after a while and we almost fell asleep - at least us passengers. It is better to drive on the smaller roads, as there is more to see than along I-45 and I-30.

In Little Rock we checked in at Holiday Inn Presidential, which is located near the Clinton Presidential Center.

Dag 14: Katy, TX

Dette var den ene dagen i ferien hvor jeg faktisk skulle gjøre noe nyttig, altså jobbe. Hadde gjort flere avtaler på Houston-kontoret til DNV, og ble kjørt dit rett etter frokost. Det var også en perfekt dag til å jobbe på, det høljet ned - visstnok første regnskur på et halvår, men det er det vanskelig for oss å bekrefte. Tone og de andre hadde planlagt å vaske litt klær i løpet av dagen, men først skulle de reise dit Tone bodde et år som au pair, samt kjøre til noen av stedene i nærheten. Visstnok var det ikke så mye de fikk sett pga. tett regn.

Selv ble jeg møtt på kontoret av Susan, og i løpet av dagen hadde jeg møter med ganske mange kolleger. Det er alltid hyggelig å hilse på gamle og nye kolleger, og vi fikk gjort det vi hadde planlagt. Cheryl, Madhavi og Susan tok meg til og med ut til lunsj :-)

De andre kom og hentet meg i 1530-tiden, da var de ferdige med dagens gjøremål og var klare for SHOPPING! Veien gikk til Katy Mills, et outlet kjøpesenter bare et par avkjøringer bortenfor kontoret, langs I-10. Her kjøpte vi ganske mange plagg til en rimelig penge. Etter en kjapp tur innom Walmart, og avlevering av innkjøpene på hotellet, reiste vi til "Taste of Texas", en av de bedre biffrestaurantene i området. Vi måtte vente ca 45 minutter før vi fikk bord, men det var det verdt. Må være en av de beste biffene, kanskje den beste, jeg noensinne har spist. Også ganske stor - vi bestilte 10 oz (280 gram) - og det var den nest minste :-) Vi var skikkelig mette da vi reiste tilbake til hotellet.

Wednesday was a working day - for all of us. I spent the day at the DNV office, meeting many colleagues. The others did some laundry and also drove a bit around the Katy area. The weather was not very good, with lots of rain. It was therefore a good day for chores!

After picking me up in the afternoon we spent a couple of hours shopping at Katy Mills, the very nice outlet center just a few blocks away from the hotel. We finally got to do some shopping at Van Heusen, and Arvid also got his Texas baseball hat. Guess we were all pretty satisfied.

In the evening we had the world's best steaks at "Taste of Texas". It was worth the 45 minutes wait! Probably the most expensive restaurant we've been to in the USA, but the steaks were superb. We were all pretty much filled up when we returned to the hotel.

torsdag 23. juni 2011

Dag 13: New Orleans, LA to Houston, TX

Flere bilder | More pictures

Dette ble en ren kjøredag. Vi ville imidlertid ikke kjøre bare I-10 mot Houston, men også se litt av kysten. Vi tok derfor av ved Lafayette og kjørte sørover. Mange øde områder, men med morsomme hus som står på stylter. Også mange fugler underveis, hvite med langt nebb - kanskje det er traner eller noe slikt? Det ble en litt merkelig rute på oss, men vi hadde ikke lyst til å prøve ferge som vi ikke hadde anelse om når gikk - og kjørte derfor tilbake til hovedveien før vi igjen kjørte mot kysten. En tur som kunne tatt ca 5 timer ble dermed det dobbelte :-)

Når vi nærmet oss Houston er det morsomt å se hvor mange felt det er i hver retning på I-10, og hvor mange veibroer vi har rundt oss. Telte på et tidspunkt 8 kjørefelt i hver retning :-) Arvid greide imidlertid å navigere bra, og vi fant fram til hotellet.


På kvelden spiste vi middag på Outback Steakhouse i nærheten av hotellet. Den første Texas-biffen, men ikke den siste :-)

We had a nice drive from New Orleans to Houston. Took the coastal route as we wanted more scenery than I-10 offers. Took twice the time, but we saw all the nice houses that are built "on stilts", a lot of birds, etc. But no alligators - as far as we could see.

Dag 12: New Orleans

Flere bilder | More pictures



Dette var dagen da vi hadde gledet oss til tur ut i sumpene, med håp om å se alligatorer. Først fant vi derimot ut at vi ville se New Orleans i dagslys, og ga oss derfor ut i varmen. Vi gikk ikke langt før svetten rant, og vi måtte kjøpe vannflasker for å kjøle oss ned. Vil tro det var rundt 35 grader kl 10 om morgenen, og høy fuktighet.

Gåturen gikk fra hotellet og ned til Riverwalk. Deretter mot French Quarter, hvor vi så Jackson Square, mange typiske hus - og avsluttet med å gå gjennom Bourbon street. Gaten var nå atskillig roligere enn kvelden før, var nok litt dagen derpå for de fleste. Det som imidlertid overrasker er at all søppel etc. fra kvelden før allerede var borte. Her er renholdsverket effektive! Det er en merkelig lukt i Bourbon street, vet ikke om det er søppel eller hva - men en eim av ett eller annet. Har ikke det samme andre steder i French Quarter.

Tilbake på hotellet slappet vi litt av i "salongen" før vi tok bilen og kjørte ut til Oak Alley Plantation. Dette er en av de største plantasjene i området rundt New Orleans, og veldig flott. Her så vi hva verdien av de enkelte slavene var på midten av 1800-tallet, og hvordan slavene ble kategorisert. Fascinerende og ekkelt på samme tid.

I og med at vi skulle på sumptur gikk vi ikke inn i hovedbygningen. Vi gikk rundt på området ellers, og tok også litt å spise. Et flott sted!

Det var vanskelig å finne stedet hvor vi skulle ta sumpturen fra. Det vil si - vi fant adressen, men det var ingenting der som skulle indikere at det gikk turer derfra. Vi hadde en avtale kl 16, men da kl var 1610 var det fortsatt ingen som hadde kommet. Vi spurte noen hva de mente, og de pekte oss i retning av en restaurant noen miles borte som visstnok var "rett sted". Da vi kom dit viste det seg at vi hadde kjørt rett den første gangen. Da ringte vi Wayne (guiden), men ingen tok telefonen. Vi ga derfor f... i det hele og kjørte tilbake til New Orleans. Heldigvis hadde vi ikke forhåndsbetalt noe, men det var skuffende at det ikke ble tur ut i sumpene. En klage ble sendt til Wayne senere på kvelden, og vi fikk faktisk svar... visstnok hadde han slitt med bookingsystemet sitt. Særlig.

På kvelden spiste vi middag på Mulates, en av New Orleans' mest kjente restauranter. De tilbyr Cajun mat og underholdning. Et spesielt sted, med live musikk. Jeg spiste alligator(!), selvsagt, mens de andre spiste kylling og biff. God mat.


We did a walking tour of the French Quarter shortly after breakfast. It was early, but the temperature was already pretty high. We were sweating a lot while walking around and had to buy some water and rest a couple of times. Jackson Square is beautiful, and we also saw a lot of other nice houses. We finalised our trip by walking through Bourbon street again - a lot quieter now than the previous evening.

Back at the hotel we rested for a little while before driving to Oak Alley plantation, one of the bigger plantations near New Orleans. We did not tour the house, but enjoyed the surroundings. A beautiful place.

After this we were supposed to go on a Swamp tour, but the guide stood us up and did not show up. Luckily we hadn't prepaid anything, but it was still disappointing. We complained later in the night, and go an "apology". Didn't exactly help us much...

In the evening we had dinner at Mulates, a famous Cajun restaurant downtown. Interesting music and food. I had the alligator, while the others had steak or chicken. An enjoyable evening.