2 uker etter hjemkomst / 2 weeks after returning

Nå har det gått to uker etter ferien og vi tenker fortsatt tilbake på 4 herlige uker, med sol og bilkjøring. :-) Vi opplevde jo også mye, noe som denne bloggen forteller om.

Har vi fått alt vi kjøpte inn i skuffer og skap? Nei, det kan jeg ikke påstå. Må nok rydde litt for å få plass til alt vi kjøpte. Det er nå man skulle hatt et hus med stort walk-in closet. Eller walk-up closet som Thomas Jefferson hadde i sitt hjem Monticello. Det hadde vært noe det. Men det blir nok med drømmen.
Vi må nok finne en regnværsdag slik at vi får ryddet litt, men det kan ikke bli i dag eller resten av helgen. For nå bærer det jammen meg ut på tur igjen. Dog ikke så langt. Vi reiser oppover til Ottestad og Furnes i helgen. Skal på utekonsert på Hoel Gård i kveld. Så vi håper at regnet holder seg unna.

Litt glad er jeg nå for at vi ikke er i USA om dagen, med tanke på hetebølgen som er der. Jeg hadde ikke trivdes så godt. Tenker på hvordan vi hadde det i Death Valley og Las Vegas i 2008 og ønsker ikke oppleve det en gang til.

Følg med videre - enten på denne bloggen eller en av de andre vi har. Mulig det blir flere reiser i løpet av høsten/vinteren. Hvem vet??

Dag 31: Hjemme | Home

Det ble heldigvis en forholdsvis kort flight fra Newark til Heathrow (med Boeing 777 for første gang!) men den kunne blitt enda kortere. Vi måtte sirkle rundt Heathrow en stund pga trafikken, men fikk etterhvert lande. Da viste det seg at bilen som skulle dra oss på plass hadde problemer, og vi måtte vente på en ny. Etterhvert kom vi da endelig der vi skulle stå, og vi ramlet ut. Som vanlig hadde vi ikke sovet ombord, det er for varmt, for trangt - og alltid noen som skumper borti deg. Hadde allikevel fått døst en hel del.

I London måtte vi gjennom en ny sikkerhetskontroll, og måtte så vente på flyet til Oslo. Heldigvis var det rimelig i rute, og i 16:30-tiden var vi plutselig på Gardermoen igjen. All bagasjen kom - vi hadde til sammen 8 kolli så det er ganske bra! - og Tone og jeg tok en taxi hjem til Romsås.

Været lørdag (og søndag) var grått og med regn i lufta. Rundt 16-20 grader, så ganske annerledes enn det vi hadde kost oss med i 4 uker. Men nå er det tilbake på jobb, og da er det ikke så viktig med bra vær... aller helst vil vi ha dårlig vær på dagtid og fint vær på kveldstid.

En stor takk til de vi har fått bo hos, og alle vi har kost oss sammen med. Vi har sett mer av USA enn de fleste amerikanere, men det er fortsatt ting å se. Derfor ingen umulighet at det blir en ny tur en eller annen gang...

We had a short flight (6,5 hours) from Newark to London Heathrow. Didn't get much sleep - I always have difficulties sleeping on a plane. First time in a Boeing 777 as a passenger - I saw it in Everett, WA, some years ago!) In London we had to slow down and hold before being allowed on the ground (traffic jam in the early morning), and we also had to wait some time before we were allowed off the plane. 
 

We still had ample time, however, to get through security check once again and then board the flight for Oslo. We landed at Gardermoen around 4:30pm local time... and all our luggage arrived!

Weather in Oslo is gloomy, with dark skies and approx 62 degrees. Not at all what we had gotten used to in the USA... guess it's time to go back to work :-(


A huge thank you to Bruce and Melinda, Mike and Rachel who let us stay with them for several nights. It saved us some money and we really enjoyed it. We also enjoyed meeting lots of other relatives and friends, and know that we have a home in America. We have probably seen more of the United States than most Americans, but there is still a lot to see... so who knows, maybe we'll return some day :-)

Dag 30: Shopping og hjemreise | Shopping and going home

Flere bilder | More pictures

Vi kjørte fra motellet i Binghamton i 0830-tiden, og stoppet ved Denny's like ved. Må alltid ha frokost minst én gang på Denny's hver gang jeg er i USA, og nå var det siste mulighet. Hadde tenkt å ta Lumberjack Slam, men ombestemte meg og spiste Belgian Waffle Slam istedet. Kort fortalt speilegg med bacon og pølse, og så en stor vaffel med smør. De andre tok noe uten egg - begynte visst å bli litt lei egg. Merkelig.

Vi kjørte inn i Pennsylvania, og stoppet etter en stund i Tannersville - på et outlet senter. Hadde egentlig tenkt å gjøre siste shoppingen like ved Newark flyplass, men benyttet anledningen nå som vi tilfeldigvis var i nærheten av et stort senter med over 100 butikker. Vi hadde ikke så mye plass igjen i koffertene og baggene våre, men det brydde vi oss ikke så mye om. Det ble shopping nå også - Tone var kanskje den som brukte mest, men hun investerte i et Bose Quiet Comfort 15 headset. Jeg hadde et fra før og har vært veldig fornøyd med det. Nå var det hennes tur :-)

Etter å ha kjørt inn i New Jersey var vi bare en time fra flyplassen. Stoppet ved en rasteplass for å gjøre den siste pakkingen, og godt var det - for snart begynte det å hølje ned. Vet ikke om værgudene ønsket å gjøre overgangen til Norge mykere for oss, men de kunne gjerne ventet noen timer. På den annen side, da hadde vi kanskje reist en tur til kysten for å titte på utsikten, noe vi nå byttet ut med en tur til shoppingsenteret "Malls at Short Hills". Her hadde de dessverre en Brookstone butikk, og da var løpet kjørt. Jeg elsker disse butikkene med gadgets, og det viste seg at de andre koste seg også. Det ble dyrt, og vi kom ut igjen med to store bæreposer. Nå var gode råd dyre for baggene og koffertene var allerede pakket, og vektgrensen nådd... så hva skulle vi gjøre? Jo, vi kunne ta med litt mer håndbagasje, og stakk innom nærmeste Target for å kjøpe to trillekofferter. Vi pakket dem på Target også, samtidig som vi skiftet til reiseklær... første gang med langbukse på ganske lenge!

Siste etappe til flyplassen gikk i øsende regnvær, men heldigvis fikk vi parkert under tak. Representanten for National kjente ikke igjen bilen, kanskje fordi den hadde Tennessee skilter? Han fikk imidlertid se kontrakten og kunne dermed kvittere ut at vi hadde levert bilen tilbake. Og gjett hvor mye vi hadde kjørt? I og med at jeg ikke kan gi noen premie til de som kommer nærmest så kommer svaret her: 6,735 miles - eller 10,836 kilometer. Dette er nesten 4 ganger Norge på langs :-)

Vi fikk sjekket inn raskt på British Airways, og kjempet oss gjennom sikkerhetskontrollen. Tone måtte nesten strippe (på samme vis som i fjor så hengte de seg opp i BH-spilene... neste gang blir det å fly uten BH eller med trenings-BH), og vi andre var spent på om alle gadgetene vi hadde i de nye trillekoffertene kom igjennom nåløyet. Heldigvis gikk det bra.

Vi hadde tenkt å spise middag på flyplassen før avreise, men utvalget av spisesteder (og andre fasiliteter) er elendig. I tillegg var de i ferd med å stenge... de stenger altså flere timer før siste fly har gått! Vi fikk allikevel en sandwich hver, og litt Sam Adams øl.

British Airways hadde noen utfordringer denne kvelden; et tidligere fly var kraftig forsinket og gikk derfor nesten samtidig med vårt. Ble litt rot om hvem som skulle til hvilke utganger, men etterhvert gikk det greit. Vi tok av fra Newark ca en halvtime etter skjema, men pga medvind ville vi nå London i tide.

We left Motel 6 in Binghamton around 8:30 and stopped at Denny's for breakfast. I must always have at least one breakfast at Denny's, and this was the last opportunity. I skipped the Lumberjack Slam and went for the Belgian Waffle Slam; still more than enough food.

We stopped at the outlet center in Tannersville, Pennsylvania. Here we did some last minute shopping and really filled up the suitcases. No more room now... Too bad, therefore, that it soon started to rain. We had discussed driving to the New Jersey shore to enjoy the last couple of hours, but now changed our minds. We stopped at the Mall at Short Hills, not far from the airport. Had just planned to browse around, but unfortunately they had a Brookstone shop... I love these shops, and always buy some gadgets. So did the others, and we soon had more stuff that we couldn't put in the suitcases or bags. We had reached the weight limits! So, what should we do? Luckily we had the opportunity to increase our hand luggage. I hate bringing too much stuff into the cabin, but had no choice. We stopped at a nearby Target to buy two more cabin bags, and filled them up...


At the airport we returned our Suburban - after 6,735 miles. The National representative didn't recognise their car, but after looking at the contract he could give us a receipt for returning it. Guess it had to undergo some maintenance :-)

Check-in and security was quicker than normal, and we could soon enjoy the facilities at the airport. Or lack thereof. Only one place to eat, and they were about to close... don't understand how they can close before the last flight has departed. Anyway, we were able to order a couple of sandwiches and "enjoyed" them together with some beer and wine. 


Our flight departed approx. 30 minutes late, at 11:30 pm.

Dag 29: Niagara Falls

Flere bilder | More pictures 

Jeg har hørt flere ganger at man ser Niagara Falls mye bedre fra den kanadiske enn fra den amerikanske siden, og det var hovedgrunnen til at vi reiste inn i Canada i går. Etter å ha pakket snippeskene og spist frokost (ja, det var egg i dag også...) kjørte vi ned til Niagara Falls. Det var enkelt å finne, godt skiltet (overraskende...NOT!) og vi var såpass tidlig ute at vi fikk gode parkeringsplasser.

Det var lett å høre at vi var kommet til fossen, lydnivået er høyt - og det er ikke torden vi hører. Det er heller ikke regn som gjør at vi blir våte, men derimot vann fra fossen. Vi har parkert like ved Horseshoe Falls, en foss formet som en hestesko. I alt består Niagara Falls av to store fosser og en liten; Horseshoe Falls er den mektigste, American falls er kanskje den flotteste og så har vi Bridal Veil falls. Midt mellom fossene ligger en øy, Goat island, men det er ikke så godt å se fra bakkenivå. Vi tok ikke turen opp i Skylon tower for å se det hele, syntes vi fikk god nok utsikt fra bakkenivå.

Ganske kjapt fant vi ut at vi trengte regnponsjo for ikke å bli klissvåte. Arvid gikk tilbake til bilen og hentet dem, mens vi andre ble stående litt fra fossen. Med ponsjo på gikk vi helt ut til kanten og nøt synet av selve storfossen; imponerende skue. Vi kunne se hvordan båten "Maid of the Mist" kjempet seg fram gjennom strømmen og nesten helt bort til fossen - den skulle vi være med!

Vi ruslet videre langs med kanten og bort til billettluken for "Maid of the Mist". Det var fortsatt ganske tidlig og uten de store køene. Vi slapp derfor ventetiden, og gikk nesten rett ombord. Det ble en flott opplevelse å komme så nær fossen. Hørte ikke hva som ble sagt ombord, altfor høyt støynivå til det, men spektakulært allikevel. Tok bare med det lille kompaktkameraet, som naturligvis ble klissvått. Fikk allikevel noen greie bilder. Brukte videofunksjonen en del - fossen må nemlig oppleves "live".

Tilbake på land gjorde vi en runde i souvenirbutikkene, spiste en kjapp lunsj på Rainforest Cafe, handlet de obligatoriske t-skjortene på Hard Rock Cafe - og gikk så tilbake til bilen. Det var nå senere på ettermiddagen og atskillig flere turister. Vi var glade for at vi hadde kommet tidlig, selv om været nå begynte å bli litt bedre - hadde vært skyet mesteparten av dagen.

Vi kjørte Rainbow Bridge over til USA, og etter en grei grensepassering var vi tilbake i staten New York. Vi gjorde unna den siste Walmart-shoppingen  (undertøy, batterier, popcorn - ting og tang som vi vet er billigere i USA enn i Norge, eller som vi ikke får kjøpt her hjemme) og kjørte sørøstover. Vi stoppet for natten i nærheten av Binghamton - ikke langt fra grensen til Pennsylvania. Det ble et Motel 6 ettersom ingen av oss hadde behov for de store fasilitetene. Binghamton er ikke store stedet, men i nærheten fant vi en Texas Roadhouse som ga oss masse god biff for pengene.


I have always heard that Niagara Falls is best seen from the Canadian side, and we were not disappointed. The falls are spectacular. Larger than we had imagined beforehand, and we didn't know that we could get wet just from watching them. But we quite soon found out and Arvid went back to the car to pick up our rain ponchos, those that we had bought at Ellis Island almost four weeks earlier.

After enjoying the view for some time we bought tickets for the Maid of the Mist. Not that many tourists this early, so we were able to go onboard almost immediately. It's quite an experience to be onboard the Maid while she is battling the current and getting closer to the Horseshoe falls. Not possible to hear what the speaker was saying - the roar from the fall is enormous. But we really enjoyed it!


We had lunch at the nearby Rainforest cafe, explored the souvenir shops and bought t-shirts at Hard Rock Cafe. After this we walked back to the car and crossed the Rainbow bridge back into the US. The border control was far easier than feared, and we were soon on the road again through the Empire State.

The night was spent at Motel 6 near Binghamton, NY, and we had dinner at Texas Roadhouse nearby. Yet a great steak meal!

Dag 28: Østover mot Niagara Falls | East towards Niagara Falls

Flere bilder | More pictures 

Vi hadde bestemt oss for å stå opp ganske tidlig slik at vi kunne forlate hotellet før 0700. Det greide vi med glans. Bilen sto klar da vi kom ned i resepsjonen (noen fordeler skal man ha når man betaler $49 i døgnet for parkering!), og det var bare å lempe bagasjen inn. Ordet "lempe" er kanskje ikke det riktige her; Arvid er ganske nøye på hvordan det hele plasseres - noe som er viktig når man har såpass mye som det vi har. Dessuten skal bagasjen stå sikkert også dersom vi skulle være uheldige.

Vi brukte litt tid på å komme ut av Chicago, alltid en utfordring å kjøre i store byer når det er omkjøringer som GPS'en ikke har fått med seg... men vi kom oss til slutt ut på riktig vei, og kjørte inn i Indiana. Vi hadde funnet ut at Cracker Barrel har capser fra den staten den ligger i, og Arvid måtte ha en fra Indiana også. Benyttet anledningen til å spise frokost også, selv om vi nå begynte å bli litt lei av Cracker Barrel. Restauranten har god mat, men det er den samme menyen alle steder og vi hadde prøvd det vi hadde lyst til å prøve :-)

Etterhvert kjørte vi inn i Michigan, og det var tid for å flytte klokken én time fram. Vi mistet altså en time, og måtte kjøre på... Michigan skal være en stat med mye flott natur, men det er nok langs kysten mot de store sjøene. I innlandet var det samme type landskap som vi hadde lært å kjenne veldig godt; rimelig flatt og med mange gårdsbruk. Tror nok noen hver av oss ble litt trøtte etter en stund; heldigvis hadde Arvid litt å følge med på slik at han ikke sovnet også :-)

Utpå ettermiddagen kom vi fram til Port Huron, en grensepassering mot Canada. Tar alltid litt tid å passere en grense, men det gikk rimelig greit for oss. Bare de obligatoriske spørsmålene om hva vi skal gjøre, hvor lenge vi skal være der, etc. Og plutselig var vi i Canada, i provinsen Ontario.

Landskapet endret seg ikke så mye på veien gjennom Ontario. Vi ga GPS'en i oppdrag å finne overnatting i Hamilton, en by som ligger ganske nære Niagara Falls. Førstevalget, Staybridge Suites, viste seg å være konvertert til eldreboliger... så det var bare å finne på noe annet. Vi tok telefonen fatt, ringte til Holiday Inn i St Catharines, enda nærmere Niagara Falls. Dette viste seg nå å være et Best Western hotell, men de hadde ledige rom. Vi reserverte og kjørte dit.

Etter innsjekking tok vi bena fatt og gikk til en restaurant like ved hotellet, Montanas. Her spiste vi god biff med godt drikke til. Senere på kvelden koste vi oss med litt drikke på hotellet også, og pakket om koffertene og bag'ene våre. Vi visste ikke hvordan vi skulle bo siste natt, og det var ganske praktisk å komme inn på rommene her i St Catharines. Koffertene ble veid opp slik at vi visste at de ville være under den magiske grensen på 23 kg. Med kontroll på bagasjen var det på tide å komme i seng; Niagara Falls venter :-)

We left Chicago quite early, before 7am. I knew that we were going to loose one hour because of the time difference, the others were not aware of that. 

We stopped at a Cracker Barrel in Indiana, as Arvid had to get a baseball hat which read "Indiana". We also had breakfast here, for the last time at Cracker Barrel. We pretty soon drove into Michigan and lost an hour. We didn't see much in Michigan. It's supposed to be a beautiful state, but the landscape inland was quite similar to Iowa and Wisconsin. Guess the coastal area is more scenic. Farms are scenic too, but not after having seen thousands of them :-)

We crossed the border into Canada at Port Huron, and drove east through Ontario. We stopped for the night in St Catharines, and enjoyed a great meal at Montanas next door. We took the opportunity to repack our suitcases and bags before going to bed; had to know how much more shopping we could do before reaching the weight limit... 

Dag 27: Chicago

Flere bilder | More pictures from Chicago

Vi sov lenge denne morgenen, helt til 9. Etter litt kjapp blogging gikk vi ned til Chicago River, hvor vi kjøpte billetter til en kombinert båttur på Chicago River og Lake Michigan. Mens vi ventet på at vi kunne gå ombord spiste vi frokost på en liten kafe i nærheten. Prøvde å sitte ute, men vi ble nesten overfalt av alle duene som koste seg med maten som andre gjester ikke hadde spist opp. Vi valgte derfor å gå inn istedet.

Båtturen ble veldig bra; gikk litt inn i byen bort til Willis Tower, og deretter tilbake og ut gjennom slusen til Lake Michigan. Fantastisk utsikt til Chicagos skyline. Mens vi var på båtturen (90 minutter) så vi at det ble litt disig, og vi valgte derfor å gå rett til Willis Tower etter at båtturen var ferdig. Her brukte vi nærmere to timer på å komme oss gjennom de ulike slusene og køene før vi endelig var i 103. etasje!

Utsikten er fantastisk fra toppen, og det er enda mer fantastisk å gå ut til The Ledge, glasskasser som er montert på utsiden av bygningen og hvor man har litt følelsen av å stå i løse lufta. Med min høydeskrekk var jeg spent på hva jeg ville synes, men det gikk faktisk greit.

Tilbake på bakkenivå tok vi litt å spise (sterke kyllingvinger!) og drikke (godt øl), før vi ruslet litt rundt i Millenium Park og mot Navy Pier. Ble en god rusletur, så etterhvert tok vi drosje til Hard Rock Café hvor vi spiste middag og kjøpte de obligatoriske t-skjortene.

På hotellet pakket vi sakene våre, og koste oss med litt drikke før vi sa god natt. Bestemte oss for å stå opp tidlig neste dag - allerede i 5:45-tiden. Vi hadde bare litt over en dag i Chicago, men byen ga et positivt inntrykk - bedre enn New York :-)

We spent the first half of the day enjoying a 90-minute boat trip on Chicago River and Lake Michigan. Got superb pictures of the Chicago Skyline! After this we endured a 2-hour line before finally making it to the 103rd floor of the Willis Tower, The Skydeck. We dared walking out to the Ledge, and the feeling was quite special.

We spent the afternoon walking in Millenium Park and Navy Pier, and had dinner at Hard Rock Cafe in the evening.

Dag 26: Shopping & Chicago

Vi var godt posisjonert for å kunne bedrive får favorittsyssel... shopping! Finnes det egentlig noen bedre måte å tilbringe en 4. juli på enn å shoppe? Det er jo på et vis amerikanernes favorittsyssel, og da passer det bra på selve nasjonaldagen.

Vi spiste frokost på Cracker Barrel i Kenosha før vi kjørte til Pleasant Prairie. Her er det et ganske stort outletsenter med de fleste butikkene vi trengte. Den eneste vi manglet var Levi's, men det fikset vi senere. På dette senteret gikk vi amok i Gap, Eddie Bauer, Columbia, Van Heusen, Under Armour, Nike. Måtte gå tilbake til bilen med en del poser ca halvveis - ble for tungt å bære rundt på. Da vi var ferdige her hadde vi fått tak i det meste av det vi ville ha med oss hjem; stort sett langermet og "høstaktige" klær vi kjøpte nå.

Vi fortsatte videre over grensen til Illinois, og her stoppet vi i Gurnee Mills. Handlet "nesten bare" på Levi's her, i og med at vi savnet det i Pleasant Prairie. Nå begynte vi å få nok med klær, og fortsatte videre mot Chicago.

Det var morsomt å kjøre inn mot byen, med de høye bygningene som møtte oss. Så også Willis Tower som vi skulle besøke dagen etter. Vi fant greit hotellet vårt, Affinia Chicago på E Superior Street, og slappet litt av før vi tok en drosje til restauranten - Morton's Steakhouse på Wacker place.

Maten på Morton's var god, men ikke fantastisk. Noe den burde vært i forhold til prisnivået. Dette ble det desidert dyreste måltidet vi har hatt i USA - omtrent norske priser. Vi endte opp med en regning på nærmere $500! Når vi i etterkant sammenlikner de biffstedene vi har vært på så vil jeg si at Taste of Texas hadde den beste biffen, Texas Roadhouse ga oss mest for pengene, og Morton's var best på service.

Etter middagen var det for sent å se fyrverkeriet i Chicago, vi møtte alle som hadde vært på Navy Pier da vi spaserte tilbake til hotellet vårt.

We spent Independence Day shopping... as shopping is something that is enjoyed by most Americans it seemed appropriate :-) We started out in Pleasant Prairie, working our way through several of the outlet stores - guess we bought most at Van Heusen, as always. The only shop we missed here was Levi's, so we had to stop in Gurnee, Illinois, to get the last few items. After this we believe we are almost settled... but there is still a bit of room in our bags.

We arrived in Chicago in time for our dinner at Morton's steakhouse. A good meal, but not fantastic. The price level is very high compared to most other places we have been to, almost at the level we are used to from Norway. We enjoyed the meal, however, but missed the fireworks - that only lasted until 9:15pm. We met all the people that had watched the fireworks as we walked back to our hotel in the evening.

Dag 25: Mot Lake Michigan | Towards Lake Michigan

Vi hadde en forholdsvis sen frokost hos Mike og Rachel. Visstnok hadde de vært innom butikken på veien fra bryllupsfesten kvelden før, og Rachel hadde ordnet i stand rett etterpå slik at det bare var å skru på stekeovnen på morgenen. Mike måtte til kirken en tur på morgenen, men var tilbake litt over 9. Jenna, Ben og Gracelyn kom også - så det ble et hyggelig samvær med familien. Deilig mat var det også!

Etter frokost lempet Arvid og jeg sakene våre inn i bilen, og så var det tid for å ta noen bilder. Alltid trist å reise videre når man har hatt det så hyggelig, men vi måtte det denne gangen også.

Vi stoppet i Osseo for å fylle drivstoff på bilen og is i kjølebagen. Drivstoffprisene var litt høyere her enn de hadde vært andre steder, men det var nå vi trengte litt... :-) Turen gikk videre mot Steven's Point og deretter gjennom Appleton og ut til "kysten"; Lake Michigan er riktignok en innsjø, men den er enorm. Kaller det derfor kysten. Vi så sjøen da vi kom til Manitowoc. Her valgte vi å spise en sen lunsj på Pizza Hut, og kjørte deretter litt rundt. Hadde håpet å kunne se mer av sjøen både nordover og sørover, men veien går dessverre litt for mye inn i landet. Etter en stund ga vi opp å prøve å finne veier helt nede ved sjøen og tok raskeste vei sørover mot Kenosha, hvor vi hadde booket overnatting på La Quinta. Tok en liten avstikker inn til Port Washington, og sjekket først inn i Kenosha i 20-tiden.

Spiste middag på Cracker Barrel på kvelden, og fant ut at vi også ville ha frokost her dagen etter.

We left the Torud's after yet another delicious breakfast. Rachel had made the breakfast after returning from the wedding reception the previous night(!), and it tasted really good. Jenna, Ben and Gracelyn also showed up, and we therefore enjoyed a couple of hours with all of them before having to say goodbye. Pictures were taken, and we were on our own again.

After a pit stop in Osseo we drove east towards Steven's Point, Appleton and Manitowoc. In Manitowoc we had lunch at Pizza Hut - and wondered where all the people were. Apparently they were in the park, as we saw when driving by a little bit later. We enjoyed the view of Lake Michigan, but unfortunately there are few roads that goes directly along the shore. Most of them are inland. After some time we gave up trying to find a road that could take us all the way south towards Milwaukee. We had to stick with the interstate. Did a detour through Port Washington, and arrived in Kenosha around 8 pm. Stayed at La Quinta, and had dinner at Cracker  Barrel. We were in a good position to do some shopping the next day :-)

Dag 24: Adelines bursdag | Adeline's birthday

Flere bilder | More pictures (from the birthday party)

Min eldste slektning i USA, Adeline, fylte 90 år den 29. juni, og det var på tide å feire henne. Allerede da vi planla turen vår begynte jeg å tenke på dette, og spurte derfor noen av hennes barn (mine tremenninger) om de hadde planlagt noe. De hadde ikke det da, men de kom ganske raskt opp med en plan - og sørget for at feiringen ble holdt mens vi var i området. Jeg har kjent Adeline siden 1988, og hun har også vært i Norge. Hun er søskenbarnet til faren min, og derfor ganske nær familie.

Pga forskjellige familiekrangler har ikke de to grenene av familien min (min fars onkel hadde to barn, Milo og Adeline) hatt noe kontakt på flere tiår. Jeg har hatt god kontakt med begge grenene, og jeg ble overrasket på torsdag da Mike fortalte at han hadde tenkt å gå. Familiekrangelen er historie, og de som hadde det mest anstrengte forholdet er døde. Det ble derfor til at Mike og hans to søsken gikk i sin tantes 90-årsdag, og det ble en stor opplevelse for alle parter. Jeg har 9 tremenninger her borte, og 8 av de var tilstede. Det har aldri skjedd før! Mange mener at jeg skal ha mye av æren for dette, og det er en ære jeg gladelig tar til meg... greit å være katalysator innimellom :-)

Det ble en flott feiring av Adeline, mye familie til stede. Arvid og Marianne fikk sikkert en liten overdose med mine slektninger, men det virket som de koste seg også. De ble tatt godt vare på av de andre mens Tone og jeg gikk rundt og minglet - og tok masse bilder.

Etter bursdagen dro vi ut til Ardell og Pat, der det var reneste campingplassen. Aaron og Karen var der sammen med barna Mitchell og Bridget. Arvid og jeg prøvde bueskyting (med proffe jaktbuer!), og det var kjempegøy. Kanskje noe å ta opp igjen hjemme? Jeg sørget for at en pil ble borte, men traff også rett i blinken på 2. forsøk. Etterhvert dukket både Penny og Paula opp med sine barn - men da måtte vi reise videre.... til Norske Nook for å spise Lefse med kjøttboller og potetstappe(!), annen lefsewraps, etc. Og for å kjøpe med oss dessertpaier tilbake til Altoona. Paiene til Norske Nook er bare fantastiske, og vi kjøpte med forskjellige. Spiste dem da vi kom tilbake til Altoona.

Senere på kvelden reiste Mike og Rachel for å feire et bryllup, mens vi norske ble værende igjen for å pakke litt, blogge, etc.

We enjoyed a late breakfast together with Mike and Rachel. Jenna, Brittany and Gracelyn showed up after some time, and Tone joined them to pick up some flowers for Adeline. Adeline is my dad's cousin, and she turned 90 in late June. Today we were going to celebrate her, together with most of my American family. Adeline and her brother Milo did not have much contact the last decades(!), and Adeline's children and Milo's children therefore hadn't seen each other for a long time. I have been in touch with both branches of the family for more than 20 years, and therefore knew them very well. Guess that some of the contact they have had has been through me, and I was therefore very happy today that they got together. All 3 of Milo's children were there to celebrate their aunt, and 5 out of 6 of Adeline's children were there. This was the first time that I had 8 of my cousins at the same party - which was so fun!

After the party we drove to Ardell and Pat's farm, where we met their son Aaron and his family. Aaron showed Arvid and me how to shoot with bow and arrow - that was fun! He uses it for hunting, so it was a real professional bow. I made him loose one of his arrows, but also hit the bull's eye!

Later Penny and Paula showed up with their families, but then we had to leave for Norske Nook to have supper and some pies :-)

Dag 23: Hvile(!) | Rest

Den varmeste dagen vi har opplevd her borte. Pga fuktigheten var det effektivt over 40 grader. Arvid og jeg prøvde å sitte ute en stund, men fikk litt badstufølelse. Dette ble derfor ikke dagen for de store utskeielser, og vi hadde også sagt på forhånd at de ikke trengte å finne på så mye - var på tide å slappe litt av også :-) Etter en deilig frokost med "chocolate-chip-pancakes" reiste vi ut til Oakwood Mall. Jeg hadde tenkt å sjekke om jeg kunne få nye solbriller (med styrke) på dagen, men det gikk ikke. Vi fikk allikevel gjort noen ærender (shoppet litt!).

Tilbake i Altoona spiste vi litt lunsj, vasket et par maskiner med klær, fikk vasket av bilen - og reiste så ut til min tremenning Jerry og Shelby. Her hjalp jeg Jerry litt med noen pc-problemer, og fikk et par øl. Jerry fikk også de siste akevittflaskene (ja, det var miniatyrflasker!) våre, og vi hadde et hyggelig besøk. Heather kom innom sammen med de to guttene sine - tror det var 11 år siden jeg så henne :-)

På kvelden kjørte vi til Texas Roadhouse og spiste en deilig biff-middag. Senere var det meldt kraftig regn og tordenvær, og vi hørte godt varslingssirenene i området. Heldigvis gikk mesteparten av "piffen" ut av stormen før den nådde oss - ble bare vanlig regn og torden. Det mest spennende ble derfor å følge Brittanys utfordring med å farge en kjole - som hun skulle bruke neste dag :-)

It was the warmest day so far, heat index of 107 degrees.  We therefore didn't do much - except driving to the Oakwood Mall to run some errands, wash the cars (a machine), do some laundry. In the afternoon we drove over to Jerry and Shelby to help him with some pc trouble (and get a beer!), and in the evening we had a great steak at the Texas Roadhouse.

The forecast warned us of a severe storm in our direction, and the sirens did sound. The storm was reduced to a regular t-storm though, and no damage was done :-) The most exciting going on was therefore Brittany's (successful) attempt to dye her dress!

Dag 22: Fra Iowa til Wisconsin | From Iowa to Wisconsin

Vi hadde en ganske rolig morgen. Arvid "snakket" med Bruce mens de delte en kopp kaffe. Det var selvsagt før vi andre hadde stått opp. Deretter spiste vi en deilig frokost sammen med Melinda - og lastet opp bilen. Etter å ha sagt adjø kjørte vi østover mot Mississippi, mot Wisconsin og Prairie du Chien. Dette er en hyggelig småby som jeg har vært i et par ganger tidligere. Denne gangen stoppet vi derimot ikke opp her, men fortsatte sørøstover mot Spring Green.

I Spring Green besøkte vi The House on the Rock, et forholdsvis sykt sted hvor samlemanien har tatt fullstendig overhånd. Selve huset er en arkitektonisk perle, ganske spesielt - og en del steder virker det som man går rundt i en labyrint. Opp en trapp, ned en trapp, inn en smal gang... det var varmt der, tror ikke de hadde air conditioning. Men det var morsomt å se.

Rundt huset er det bygget opp en svær samling av alt mulig mellom himmel og jord, til luft og til vanns. Alt man kan tenke seg har de samlet på her, og de har til og med verdens største karusell. Etter to timer hadde vi nådd vårt metningspunkt - da hadde vi  både svettet nok og sett nok. Vi kjørte derfor videre nordover.

I 17-tiden lå vi godt an til å ankomme Altoona til avtalt tid, og vi valgte derfor en liten omvei gjennom Blair, Whitehall og Osseo. Dette er småsteder i Wisconsin som jeg kjenner godt fra før, og som jeg jevnlig har besøkt gjennom de siste 20 årene. jeg har mye familie som bor i dette området, og jeg føler meg  derfor "hjemme" når jeg kommer hit. Ålreit å se at det ikke er så mye som har forandret seg siden forrige gang.

Fremme i Altoona så vi straks at Jenna og Ben var tilstede, og visste da også at Miss Gracelyn var der. Vi ble møtt av Mike og Rachel og de forannevnte. De hadde middagen klar da vi kom, og vi spiste og koste oss. Slappet av utover kvelden og bare pratet - noe hele denne gjengen, inkludert oss, er gode til.

Som en overraskelse dukket Brittany plutselig opp, og vi var nesten fulltallige - bare Justin og hans familie var savnet.

We left Decorah after a delicious breakfast together with Melinda. We headed straight east and crossed the Mississippi River. When we saw the "Wisconsin welcomes you" sign we knew we were HOME. We were not ready to drive to Altoona just yet, so we took a detour through Spring Green and went through 2/3 of the House on the Rock. We had enough of this funny, but crazy, place after two hours and thought it was time to head north.

We arrived in Altoona after a detour through Blair and Whitehall, and was greeted by Mike, Rachel, Jenna, Ben and (of course) Miss Gracelyn. We were home :-)