Dag 21: Decorah, IA and Minnesota

Flere bilder | More pictures

Etter en deilig frokost ble Melinda med oss til Harmony, Minnesota, hvor vi fikk Marvin til å guide oss gjennom området som befolkes av Amish. Dette er en religiøs sekt som lever slik man gjorde for flere hundre år siden - ingen elektrisitet, ingen biler, ingen tv, etc. Spennende å høre om dem, og spennende å møte flere Amish. Vi stoppet på flere av gårdene og kjøpte ulike produkter. Veldig god kvalitet til en rimelig penge, så det er synd vi ikke har mulighet til å ta med store møbler etc. hjem. Turen tok rundt tre timer, men vi kjedet oss aldri.

Vi fortsatte videre til Houston, Minnesota, hvor vi besøkte Travis. Hans mor var også til stede og hadde forberedt lunsj for oss. Dere som leste bloggen vår i fjor husker sikkert vår venninne Kjersten som hadde kreft og som døde kun to uker etter at vi besøkte henne. Travis er mannen hennes, og det var godt å hilse på ham igjen og se hvordan han har det. Ser ut til å greie seg bra, men har naturlig nok mange ensomme dager. Han har mange flotte bilder av Kjersten i huset, og også en "minneplass" utenfor. Han har fortsatt tre Samoyed-hunder som Kjersten drev oppdrett av.

Etter besøket her reiste vi og så Kjerstens gravsted. Det føles helt meningsløst å stå ved siden av graven til ei jente som bare ble 30 år gammel, og som var så full av liv. Vi merket det også i huset - det var tomt uten henne. Det er bilder av hundene hennes på gravstenen, og på baksiden en soloppgang på de karibiske øyer - et sted hun og Travis virkelig elsket. Det gjorde godt å se graven hennes, selv om vi alle ønsker at den ikke hadde vært der.

Tilbake i Decorah spiste vi god middag, og vi fikk også besøk av Midge. Morsom historie, egentlig. Jeg visste at en kollega av meg, Arne Skeide, hadde nær familie/venner i Decorah, og spurte ham tidligere i dag via email om navnene deres. Melinda kjente godt den ene, og inviterte henne like godt på middag. Så nå har jeg et bilde av meg og Midge som jeg kan vise til Arne :-) Tilstede var også Bruce og Melindas sønn, Aaron, med familie. Kona Robyn og barna Brody, Brynnah og Brylee (håper jeg skrev navnene rett). Vi hadde en flott kveld med mye god mat og drikke.

We began our day by driving to Harmony, MN, for an Amish tour. Really interesting tour and we learnt a lot about the Amish and their way of living. Weird that they can live the way they do - and so close to the "English", the expression they use when they talk about other Americans. We bought some stuff at their shops as well.

Our next stop was Houston, MN, where we met with Travis and his mom. They gave us a great lunch and we really enjoyed the visit. Yes, the house is empty without Kjersten, but we know she was there in spirit. It was good to see Travis again and see how he manages to live on without his dear wife. He still has the dogs, and they are of course good company. We stopped by to see Kjersten's grave on our way back to Decorah. It's really meaningless standing next to a 30-year-old girl's grave, and we all wished it would have been different. But life is not fair.

Back at the house we had a great meal with Iowa Chops, and a great time together with Bruce, Melinda, Aaron, Robyn, Brody, Brynnah and Brylee (hope I spelled the names correctly).

Dag 20: Gjennom Iowa | Through Iowa

Flere bilder fra turen nordover | More pictures from the trip north

Vi dro fra Motel 6 i 9-tiden. De tilbød ikke frokost, så den ble inntatt på Subway like i nærheten. Her passset vi også på å kjøpe is til kjølebagen og litt mer drikke. Deretter fortsatte vi nordover. Vi kjørte innom noen småsteder like ved Mississippi - og oppdaget raskt at det hadde vært både stormer og oversvømmelser ganske nylig. Trær var opprevne, fortauene ødelagt, og det lå greiner over alt. Oppdaget også at enkelte veier var stengt.

Etter en stund fant vi ut at vi ikke hadde tid til å kjøre videre langs elva, vi ønsket ikke å komme fram til Bruce og Melinda altfor sent. Lot derfor TomTom få utfordringen med å finne raskeste rute, og den tok oss via Iowa City og Cedar Falls - og så ut på småveier videre nordover. Mye fint landskap, typisk midtvesten med gårdsbruk over alt. Hyggelig etter all skogen lenger sør, og særlig at det etterhvert ble litt åser å se også - de andre stedene vi hadde vært er forholdsvis flate.

GPS'en sluttet å guide oss midt i Decorah... tydeligvis er ikke Bruce og Melindas nye hus blant adressene den kjente til, og vi måtte svinge inn på en bensinstasjon og ringe. Etter noen kjappe instruksjoner fant vi fram til huset, og ble møtt av begge to. Veldig hyggelig. Vi spiste litt kjeks og ost, drakk litt øl og vin - og så reiste vi ned for å se en T-ball kamp der barnebarnet deres, Brody, spilte. Morsomt å se på barneversjonen av baseball :-)

Vi spiste pizza på Mabe's i Decorah etterpå, og stakk også innom Winneshiek Hotel, et av de beste hotellene i midtvesten som etter renovering på $14 millioner ser riktig bra ut. Kong Harald skal bo her når han besøker Decorah i oktober - han har noe å se fram til :-)

Tilbake i huset slappet vi av litt med en god rabarbrakake og mer drikke før vi gikk til sengs.

We left Motel 6 at 9 in the morning, and had breakfast at Subway. Then we headed north and saw a lot of storm damage in northern Missouri. We followed the river for some time but discovered that it was too slow - we didn't want to arrive too late in Decorah, and therefore asked the gps to take us the fastest route. That took us through Iowa City and Cedar Rapids before we drove on many smaller roads directly north. It stopped guiding us shortly before reaching the house, and we therefore had to call Melinda for directions.

In the evening we went to see a t-ball game, had pizza at Mabe's and then rested at the house with Melinda's delicious rubarb cake.

Dag 19: Graceland og nordover | Graceland and heading north

Flere bilder | More pictures from Memphis

Vi hadde reservert billetter på Graceland, Elvis Presleys hjem, kl 10, og reiste derfor fra hotellet i 9-tiden. Det var greit med reserverte billetter, og særlig at vi kom såpass tidlig. Færre mennesker, og dermed kortere tid i køen. Allikevel var det en person foran oss som besvimte. Ganske varm og stillestående luft, noe som er slitsomt for mange. Til å være såpass tidlig på morgenen var det allerede nærmere 30 grader.

Vi fikk sett både innsiden og utsiden av Graceland. Huset er mindre enn vi hadde trodd på forhånd - vi ble derfor litt skuffet - men det er mange bygninger rundt, og et flott uteområde på baksiden. Vi visste at Elvis var ganske kitsjy, og det var mye rart å se. Her betød vegg-til-vegg tepper virkelig det - og det inkluderte både vegger og tak, i tillegg til gulvet naturligvis. Noen rom var i mørkt, brunt 70-talls interiør - ga litt klaustrofobisk følelse. Dessuten var Elvis tydeligvis glad i å se seg selv; det var speil over alt, særlig i tv-stuen - hvor tre tv-er sto ved siden av hverandre. Han hadde visstnok lest et sted at presidenten kunne se alle de store stasjonene samtidig og ønsket samme mulighet.

Vi fikk sett mange av trofeene hans, mange av draktene - og fikk også se graven. Litt spesielt å stå ved siden av The King. Til slutt så vi deler av bilsamlingen (mye rart her også) og privatflyet. Alt i alt interessant, selv om vi ikke er blodfans av Elvis.

Etter Graceland kjørte vi nordover; fant ut at vi ville ta med Kentucky som en bonus(!) og kjørte derfor på østsiden av Mississippi. På en rasteplass i Kentucky kom ei jente bort og ville bomme en sigarett fra Arvid; hun spurte naturlig nok hvor vi kom fra - og da vi sa Norge kom kommentaren "Never even heard of it..." :-) Heldigvis er ikke alle amerikanere så ignorante som dette kvinnemennesket :-)

Vi kjørte videre inn i Illinois, og etterhvert vestover gjennom St. Louis i Missouri. Her så vi Gateway Arch, den flotte buen som markerer veien mot vest. Vi kjørte videre nordover langs elva, og fant etterhvert overnatting i Hannibal - et sted vi fant ut var kjent for én ting, nemlig at Mark Twain bodde der i barndommen. Dette utnyttet de maksimalt, naturligvis, og hadde steder som het Huckleberry Finn, Tom Sawyer, etc. Vi slet litt med å finne et motell, og havnet til slutt på Motel 6 - ikke de beste motellene, men greit nok for en natt.

We toured Graceland in the morning, and got to see the mansion and many of the houses around it - where Elvis' trophies are displayed. We also got to see his grave, some of his vehicles and of course his private jet. Quite fun, although Graceland is smaller than we had expected.

After this we headed north, through Kentucky, into Illinois and then west through St. Louis, Missouri. We spent the night in Hannibal, a small town in northern Missouri.

Dag 18: Mot Memphis | Towards Memphis

Flere bilder | More pictures from Memphis

Vi dro fra Nashville til fornuftig tid, og det var greit å kjøre og lite trafikk - noe som er naturlig en søndag morgen. Ganske lenge så det ut til at vi ville gå klar av uværet, men da vi kom ut igjen fra et lite toalettbesøk så hadde himmelen åpnet seg. For ikke å bli klissbløte ble det til at vi sto og ventet en god stund - kanskje 15-20 minutter - før vi fant ut at dette hadde vi ikke tid til. Særlig morsomt var det heller ikke. Så vi løp til bilen, skallet i taket, kom oss inn - og fikk satt på varmeapparatet for å tørke oss. Tok ikke lange tiden, heldigvis.

Det er vanskelig å kjøre i slikt vær, så farten var ikke særlig høy. Arvid greide seg godt selv med dårlig sikt, og bilistene rundt oss var flinke og hadde nødblinken på for å være mer synlige. Det er ikke så vanlig i Norge, men tydeligvis standard her borte.

Da vi nærmet oss Memphis klarnet det selvsagt opp; vi har jo bedt om bra vær uansett hvor vi er og skulle ikke ha noe regn nå heller... Det var for tidlig å sjekke inn på hotellet, så vi spiste litt lunsj på IHOP ved siden av. Første gang med crepe til lunsj, men de var veldig gode. IHOP er en av kjedene som vi aldri har spist på tidligere (wow!), og de ga et greit førsteinntrykk. Kanskje det blir et nytt besøk ved en annen anledning :-)

Etter innsjekking kjørte vi inn til Memphis, hvor vi først besøkte National Civil Rights Museum, eller borgerrettighetsmuseet som det heter på norsk. Museet er lokalisert i motellet hvor Martin Luther King ble drept i 1968, og forteller om de svartes kamp for likeverd. En tøff historie, og vanskelig å fatte at dette skjedde kun rett før jeg ble født - og også i årene etterpå. På den annen side, det fortsatte jo i Sør-Afrika helt til 1990-tallet og flere andre steder fortsatt i dag. Apartheid er ganske sprøtt, men det er historien til de fleste sørstatene hvor svarte ikke fikk gå på skole sammen med hvite, de hadde egne toaletter, måtte sitte bakerst i bussene, etc. En lov i Mississippi sa at man måtte ha hatt en bestefar som også hadde stemmerett for å kunne stemme selv. Dette reduserte antall svarte stemmegivere fra flere hundre tusen til under ti tusen... Og istedet for å slippe svarte inn i parker, etc., så stengte de heller parkene. Det var Robert Kennedy og Lyndon B Johnson som til slutt fikk slutt på dette, etter å ha satt inn nasjonalgarden i de "verste" statene.

Vi fortsatte videre til Memphis sentrum, til Beale Street. Dette er etter sigende hovedgaten for Blues, men vi syntes det var litt shabby og lite tiltalende. Vi ruslet riktignok rundt en stund, men det var påtrengende mennesker, mye støy og ukoselig. Kanskje vi var blitt bortskjemt av Nashville? Etter å ha ruslet rundt en stund fant vi derfor ut at vi ville spise middag et annet sted. Vi hadde sett reklame for Marlowe's, et sted i nærheten av Graceland, og reiste derfor ut dit.

Her bestilte vi signaturretten deres, Pork Ribs, og det var ikke små porsjoner vi fikk. Det smakte imidlertid godt, og vi greide jammen meg å spise opp alt - unntatt tilbehøret. Selve restauranten ga preg av å være ved siden av Graceland - alt handlet om Elvis, og de spilte også bare Elvis musikk. Gjester på hotellene i nærheten ble hentet i en rosa limousin - noe vi heldigvis(!) slapp fordi vi hadde egen bil :-)

We ran into some heavy rain and t-storms on our way from Nashville to Memphis, but fortunately it cleared up before we got to Memphis. Here we visited the National Civil Rights Museum, located where Martin Luther King was shot in 1968, and Beale street, the home of the blues. We thought it looked a bit shabby and uncozy, and therefore decided to drive out to Marlowe's for dinner instead. Had some really delicious pork ribs - a huge portion.

Dag 17: Nashville

Flere bilder | More pictures

Etter frokost, som ikke var noen høydare, gikk vi til "Country Music Hall of Fame", som ligger like ved hotellet vårt. Jammen bra at vi gikk dit, for det begynte å regne kort tid etterpå. På museet har de samlet masse gjenstander fra kjente og ukjente country-artister. Utrolig mange morsomme drakter! Har et par versting-biler utstilt også, blant annet Elvis Presley's gull-cadillac, og en bil hvor pedalene er formet som hestesko, alle håndtak er pistoler, det er geværer rundt omkring, etc. Alt naturligvis i krom. Museet har forøvrig en kjempesamling med plater, og digitaliserer all musikk de får inn for ettertiden. Gull- og platina-plater henger på veggene. Morsomt.

Vel ute igjen begynte det å klarne opp (ja, vi er heldige), og vi hadde en flott gåtur rundt i byen. Stoppet for øl og vin et par steder, handlet litt på Hard Rock, spiste is, ruslet litt videre, så Tennessee State Capitol - og endte opp med middag på Demo's. Ingen høydare, men greit nok. Vi måtte spise middag tidlig i og med at vi skulle på Grand Ole Opry allerede i 18-tiden.

Etter litt avslapping på hotellet (les: blogging) tok vi taxi ut til Opryland, et kompleks som er bygget opp et godt stykke fra byen, og hvor man finner resorts, kjøpesenter - og The Grand Ole Opry. Dette er stedet hvor de har sendt direkte country-show til hele USA hver uke i 85 år! Vi var med på radioshowet denne kvelden, og det ble veldig bra! En salig blanding av veteraner og "ferskinger". Vi var vel enige om at veteranene var best, de hadde de roligste låtene. Vi fikk også en oppvisning i square dance (som jeg er litt usikker på hvordan kommer fram på radio!) og reklameprating. Den mest imponerende var Little Jimmy Dickens, som 90 år gammel fortsatt holder koken.

Tilbake i Nashville prøvde vi å komme inn et par steder for en margarita, men enten var det ventetid (selv om vi så ledige bord), cover charge (bare for menn, selvsagt!) eller køer og bråkemusikk. Vi endte derfor nok en gang opp på Margaritaville, hvor det var flott musikk og god stemning. Margaritaen smakte også fortreffelig :-)

Vi la oss ganske sent, og er enige om at Nashville har gitt mersmak.

We began this morning by walking through "Country Music Hall of Fame", where we enjoyed looking at all the artifacts they have collected from famous and not-so-famous country stars. The exhibition is great, but I wish I knew more of the stars. Guess this is a sacred place for hard-core country music fans. In any case we enjoyed the nice dresses, the weird-looking suits and the over-the-top cars that are displayed.

Later we strolled around Nashville, had a couple of beer, enjoyed some ice cream, did some shopping and finally had some dinner. Early dinner this day, as we were going to Opryland for the "Grand Ole Opry" show later in the evening.

The show was great! Little Jimmy Dickens in his 90th year is still going strong, and so are the other veterans. Throw in some newcomers and we have a good mix with lot's of nice music. We could have lived without the commercials, but they are part of the show as well. Really enjoyed it.

After enjoying a margarita and some nice country music at Margaritaville, we went to bed satisfied with what we have seen and done in Nashville.

Dag 16: Little Rock, AK to Nashville, TN

Flere bilder | More pictures

Vi startet dagen med å kjøre ned til William J. Clinton Presidential Center. I USA er det slik at presidentene, når de slutter, tar med seg sine arkiver, sine gaver, etc. Dette oppbevares i slike sentre som det finnes 13 av, normalt i statene hvor presidentene kommer fra. Bill Clintons sted er i Little Rock, Arkansas, og det er ganske nytt - fra 2004. Her kunne vi se en av limousinene hans, masse gaver de hadde fått mens de var i det hvite hus, alle dagsplanene(!), alle skryteveggene (hvor det beskrives hva hans regjering oppnådde). Noe av det mest interessante er at de har bygget opp kopier av kabinettrommet (regjeringens møtesal) og det ovale kontor - slik de så ut da Clinton var president. Visstnok setter hver president sin "touch" på disse rommene.

Etter besøket her fortalte jeg de andre at jeg nå hadde fått tilfredsstilt behovet for å følge i presidentenes fotspor - hadde tross alt besøkt både Washington, Jefferson, Clinton - og det hvite hus. I Nashville har de riktignok The Hermitage, Andrew Jacksons bolig, men det får vi stå over :-)

Fra Little Rock gikk turen videre til Nashville, TN. Vi fulgte I-40 hele veien i og med at vi ville raskt fram til Nashville. Fem timer senere kom vi fram til country-musikkens mekka, og vi brukte litt tid på kvelden til å rusle langs Broadway, høre på litt musikk, spise god middag på Margaritaville.

PS. Vi er nå ca halvveis i ferien, og har kjørt ca 3,600 miles på amerikanske veier. Vår Suburban går fortsatt veldig bra, og vi synes ikke den "drikker" så mye heller. Må fylle tanken daglig, ihvertfall på de lange kjøredagene, men nå har drivstoffprisene begynt å gå litt nedover også. Så vi er ikke skremt.

We spent the first couple of hours at the Clinton Presidential Center in Little Rock. It's pretty new, from 2004, with replicas of the Cabinet Room and the Oval office - the way these rooms looked while Clinton was president. Quite interesting. Also interesting to read about his administration's accomplishments and see some of the gifts that they received while in office. A nice place, and I even bought a "I Miss Bill" t-shirt :-)

The afternoon was spent on the road. We followed I-40 from Little Rock to Nashville, as we wanted to get to Nashville as early as possilble. After checking in at the hotel we walked along Broadway for some time, and had dinner at Margaritaville. Nice food and nice music.

PS. We are about half-way in our vacation, and have driven 3,600 miles in our Suburban.

Dag 15: Houston, TX to Little Rock, AK

Flere bilder | More pictures

Dette skulle være en ren kjøredag. Vi dro fra Katy etter å ha "skypet" med de hjemme, både Furnes og Nittedal, for å høre om det hadde skjedd noe hjemme. Der var alt som normalt, men det er allikevel fascinerende å kunne både se og høre dem over slike avstander.

Turen gikk nordover i Texas mot Dallas, men etter en stund fant TomTom ut at vi skulle kjøre noen mindre veier og komme mer østover. Kjørte derfor gjennom mye landsbygd, mye kveg og jordbruk. Mange flotte rancher i dette området, men har en mistanke om at de er enda større en del andre steder i Texas. Etter en stund "traff vi" I-30 som vi fulgte hele veien videre til Little Rock. Vi stoppet underveis på Subway for å spise litt, og tok også en yoghurt langs veien.

I Little Rock stoppet vi ved Holiday Inn Presidential, et motell som ligger like ved Clinton Presidential Center, som vi skulle besøke neste dag. Heldigvis hadde de ledige rom, og vi sjekket inn i 18:30 tiden. Senere på kvelden gikk vi ned til the River Market, hvor de har flere restauranter. Var litt så-som-så de fleste stedene, men vi fikk oss da noe å spise og drikke :-)

We had a long drive, all the way from Houston to Little Rock, AK. Since we had planned for a lot of driving it was okay, but it gets boring after a while and we almost fell asleep - at least us passengers. It is better to drive on the smaller roads, as there is more to see than along I-45 and I-30.

In Little Rock we checked in at Holiday Inn Presidential, which is located near the Clinton Presidential Center.

Dag 14: Katy, TX

Dette var den ene dagen i ferien hvor jeg faktisk skulle gjøre noe nyttig, altså jobbe. Hadde gjort flere avtaler på Houston-kontoret til DNV, og ble kjørt dit rett etter frokost. Det var også en perfekt dag til å jobbe på, det høljet ned - visstnok første regnskur på et halvår, men det er det vanskelig for oss å bekrefte. Tone og de andre hadde planlagt å vaske litt klær i løpet av dagen, men først skulle de reise dit Tone bodde et år som au pair, samt kjøre til noen av stedene i nærheten. Visstnok var det ikke så mye de fikk sett pga. tett regn.

Selv ble jeg møtt på kontoret av Susan, og i løpet av dagen hadde jeg møter med ganske mange kolleger. Det er alltid hyggelig å hilse på gamle og nye kolleger, og vi fikk gjort det vi hadde planlagt. Cheryl, Madhavi og Susan tok meg til og med ut til lunsj :-)

De andre kom og hentet meg i 1530-tiden, da var de ferdige med dagens gjøremål og var klare for SHOPPING! Veien gikk til Katy Mills, et outlet kjøpesenter bare et par avkjøringer bortenfor kontoret, langs I-10. Her kjøpte vi ganske mange plagg til en rimelig penge. Etter en kjapp tur innom Walmart, og avlevering av innkjøpene på hotellet, reiste vi til "Taste of Texas", en av de bedre biffrestaurantene i området. Vi måtte vente ca 45 minutter før vi fikk bord, men det var det verdt. Må være en av de beste biffene, kanskje den beste, jeg noensinne har spist. Også ganske stor - vi bestilte 10 oz (280 gram) - og det var den nest minste :-) Vi var skikkelig mette da vi reiste tilbake til hotellet.

Wednesday was a working day - for all of us. I spent the day at the DNV office, meeting many colleagues. The others did some laundry and also drove a bit around the Katy area. The weather was not very good, with lots of rain. It was therefore a good day for chores!

After picking me up in the afternoon we spent a couple of hours shopping at Katy Mills, the very nice outlet center just a few blocks away from the hotel. We finally got to do some shopping at Van Heusen, and Arvid also got his Texas baseball hat. Guess we were all pretty satisfied.

In the evening we had the world's best steaks at "Taste of Texas". It was worth the 45 minutes wait! Probably the most expensive restaurant we've been to in the USA, but the steaks were superb. We were all pretty much filled up when we returned to the hotel.

Dag 13: New Orleans, LA to Houston, TX

Flere bilder | More pictures

Dette ble en ren kjøredag. Vi ville imidlertid ikke kjøre bare I-10 mot Houston, men også se litt av kysten. Vi tok derfor av ved Lafayette og kjørte sørover. Mange øde områder, men med morsomme hus som står på stylter. Også mange fugler underveis, hvite med langt nebb - kanskje det er traner eller noe slikt? Det ble en litt merkelig rute på oss, men vi hadde ikke lyst til å prøve ferge som vi ikke hadde anelse om når gikk - og kjørte derfor tilbake til hovedveien før vi igjen kjørte mot kysten. En tur som kunne tatt ca 5 timer ble dermed det dobbelte :-)

Når vi nærmet oss Houston er det morsomt å se hvor mange felt det er i hver retning på I-10, og hvor mange veibroer vi har rundt oss. Telte på et tidspunkt 8 kjørefelt i hver retning :-) Arvid greide imidlertid å navigere bra, og vi fant fram til hotellet.

På kvelden spiste vi middag på Outback Steakhouse i nærheten av hotellet. Den første Texas-biffen, men ikke den siste :-)

We had a nice drive from New Orleans to Houston. Took the coastal route as we wanted more scenery than I-10 offers. Took twice the time, but we saw all the nice houses that are built "on stilts", a lot of birds, etc. But no alligators - as far as we could see.

Dag 12: New Orleans

Flere bilder | More pictures

Dette var dagen da vi hadde gledet oss til tur ut i sumpene, med håp om å se alligatorer. Først fant vi derimot ut at vi ville se New Orleans i dagslys, og ga oss derfor ut i varmen. Vi gikk ikke langt før svetten rant, og vi måtte kjøpe vannflasker for å kjøle oss ned. Vil tro det var rundt 35 grader kl 10 om morgenen, og høy fuktighet.

Gåturen gikk fra hotellet og ned til Riverwalk. Deretter mot French Quarter, hvor vi så Jackson Square, mange typiske hus - og avsluttet med å gå gjennom Bourbon street. Gaten var nå atskillig roligere enn kvelden før, var nok litt dagen derpå for de fleste. Det som imidlertid overrasker er at all søppel etc. fra kvelden før allerede var borte. Her er renholdsverket effektive! Det er en merkelig lukt i Bourbon street, vet ikke om det er søppel eller hva - men en eim av ett eller annet. Har ikke det samme andre steder i French Quarter.

Tilbake på hotellet slappet vi litt av i "salongen" før vi tok bilen og kjørte ut til Oak Alley Plantation. Dette er en av de største plantasjene i området rundt New Orleans, og veldig flott. Her så vi hva verdien av de enkelte slavene var på midten av 1800-tallet, og hvordan slavene ble kategorisert. Fascinerende og ekkelt på samme tid.

I og med at vi skulle på sumptur gikk vi ikke inn i hovedbygningen. Vi gikk rundt på området ellers, og tok også litt å spise. Et flott sted!

Det var vanskelig å finne stedet hvor vi skulle ta sumpturen fra. Det vil si - vi fant adressen, men det var ingenting der som skulle indikere at det gikk turer derfra. Vi hadde en avtale kl 16, men da kl var 1610 var det fortsatt ingen som hadde kommet. Vi spurte noen hva de mente, og de pekte oss i retning av en restaurant noen miles borte som visstnok var "rett sted". Da vi kom dit viste det seg at vi hadde kjørt rett den første gangen. Da ringte vi Wayne (guiden), men ingen tok telefonen. Vi ga derfor f... i det hele og kjørte tilbake til New Orleans. Heldigvis hadde vi ikke forhåndsbetalt noe, men det var skuffende at det ikke ble tur ut i sumpene. En klage ble sendt til Wayne senere på kvelden, og vi fikk faktisk svar... visstnok hadde han slitt med bookingsystemet sitt. Særlig.

På kvelden spiste vi middag på Mulates, en av New Orleans' mest kjente restauranter. De tilbyr Cajun mat og underholdning. Et spesielt sted, med live musikk. Jeg spiste alligator(!), selvsagt, mens de andre spiste kylling og biff. God mat.

We did a walking tour of the French Quarter shortly after breakfast. It was early, but the temperature was already pretty high. We were sweating a lot while walking around and had to buy some water and rest a couple of times. Jackson Square is beautiful, and we also saw a lot of other nice houses. We finalised our trip by walking through Bourbon street again - a lot quieter now than the previous evening.

Back at the hotel we rested for a little while before driving to Oak Alley plantation, one of the bigger plantations near New Orleans. We did not tour the house, but enjoyed the surroundings. A beautiful place.

After this we were supposed to go on a Swamp tour, but the guide stood us up and did not show up. Luckily we hadn't prepaid anything, but it was still disappointing. We complained later in the night, and go an "apology". Didn't exactly help us much...

In the evening we had dinner at Mulates, a famous Cajun restaurant downtown. Interesting music and food. I had the alligator, while the others had steak or chicken. An enjoyable evening.

Dag 11: Pensacola, FL to New Orleans, LA

Flere bilder | More pictures

Vi sto opp til "vanlig" tid, i 8-tiden. For første gang måtte vi betale for frokost på hotellet(!), men det var greit nok i og med at frokosten var god. Det er uansett rimeligere frokost her borte enn det vi er vant til fra Norge og Europa.

Etter frokost kjørte vi videre vestover langs I-10. Etter å ha passert Mobile, Alabama, kjørte vi rett sørover og ut til Dauphine Island. Dette er en øy som ligger helt ute i Mexico-gulfen, og den er veldig flott - med mange hus som står på stylter. Sikkert mange velstående som har landsted her ute. Så mange pelikaner langs veien, og tok en del bilder av dem. Her ute kjøpte vi også t-skjorter og caps (Arvid). Temperaturen var behagelige 35 grader...

Vi kjørte tilbake til I-10, og kjørte helt inn til New Orleans. Stoppet bare underveis ved grensen mellom Mississippi og Louisiana for å spise en yoghurt.

Framme i New Orleans sjekket vi inn på hotellet (i sentrum), gikk gjennom Bourbon street (bråkete!) og til "Steamboat Natchez", vissnok den eneste "autentiske" dampbåten som fortsatt går på Mississippi. Vet ikke hvor autentisk den er - bygget i 1975 - men vi spiste god mat og hadde et hyggelig jazzcruise ned til Chalmette og tilbake.

På land igjen svingte vi innom Hard Rock Cafe for å kjøpe t-skjorter, og "koste oss" i Bourbon street på vei tilbake til hotellet. Der delte vi en hvitvin og spiste popcorn :-)

After passing through Mobile, Alabama, we drove south to Dauphin Island. A very nice place in the Gulf of Mexico, with a lot of funny houses "on stilts". They seemed to be ready for storms and hurricanes... After this detour we drove all the way into New Orleans, and hit Bourbon street after checking into our hotel. In the evening we enjoyed a Dinner Jazz Cruise on "Steamboat Natchez".

Dag 10: Savannah, GA - Pensacola, FL

Flere bilder | More pictures

Dette var planlagt som en ren kjøredag. Vi reiste fra hotellet i 9-tiden, og prøvde først å kjøre utenom motorveien - for å se litt natur. Det ble imidlertid tidlig klart at det var altfor mye røyk som reduserte sikten; Georgia har slitt med skogbranner den siste tiden og det var veldig merkbart også der vi kjørte. Så ingen flammer, men så røyken. Vi fant derfor ut at vi like gjerne kunne kjøre motorveien. I Jacksonville, FL, tok vi av mot I-10, en vei vi kommer til å følge mye helt fram til Houston. De fleste motorveier i USA går gjennom hele landet. Partall går øst til vest, oddetall nord til sør.

Vi merket fort at Florida virkelig er "The Sunshine State". Røyken ble borte etterhvert, og det klarnet opp. Temperaturen krøp oppover og var vel på rundt 35 på det varmeste. Det er virkelig en vegg som møter oss når vi går ut av bilen.

I Tallahassee, hovedstaden i Florida, lette vi etter steder hvor Arvid kunne kjøpe en caps som det står "Florida" på. Vanskelig, og vi hadde gitt opp flere andre stater også. Men vi fant en til slutt, en sportscap. Stoppet også et sted for å kjøpe litt mer alkohol - en flaske konjakk og litt vin. Greit med store vinmonopol :-)

I og med at utsikten ble bedre tok vi en runde nedom Mexico-gulfen og så på mange morsomme hus som står på stylter. Flotte områder, sannsynligvis for folk med en god del penger.

Det tar lang tid å kjøre langs kysten - mye tregere vei, lavere fartsgrenser - så klokken begynte å lakke og li mot kveld. Stoppet og spiste middag på TGI Friday's "ett eller annet sted", og tok til slutt I-10 igjen vest til Pensacola. Vi hadde ringt og booket overnatting underveis, og det var bra - da vi kom fram ble flere personer avvist. Da var klokken 22:30, og på tide å gå rett til sengs.

Due to wildfires in Georgia we decided to take the interstate as long as possible, as we wouldn't see much on the smaller roads anyway. We were therefore unable to see much of the Atlantic coast, and had to await sea view until we reached the Gulf of Mexico. It took a while to cross the Florida panhandle, but after some time we decided on a coastal route and enjoyed that until it was time to gain some speed again. We reached Pensacola in the late evening, and hit the sack.

Dag 9: Savannah, GA

Flere bilder fra Charleston og Savannah | More pictures from Charleston and Savannah

Vi kjørte fra hotellet i Charleston i 9-tiden, og første stopp ble et Tanger Outlet senter i North Charleston. Her måtte vi vente på at de skulle åpne (ivrige!), før vi hamstret klær og sko på Bass, Levi's, Eddie Bauer, GAP. Skulle selvsagt også innom Van Heusen, men der hadde butikksjefen visstnok problemer på morgenen - og han var den  eneste som hadde nøkkel. Altså gikk de glipp av mye handel denne dagen... heldigvis fant vi oss klær også på de andre stedene, og kom ut igjen med ca 25 plagg og 5 par sko (les: sandaler). Dette altså for alle fire, så det var ikke så voldsomt.

Etter denne shoppingrunden kjørte vi videre mot Savannah. Igjen prøvde vi å ta en kystrute, men igjen var det lite å se. Altfor mange trær, og veien gikk litt for langt inn i landet.

Vi kom ganske tidlig fram til Savannah, og sjekket inn på hotellet - som denne gangen lå i sentrum. Av en eller annen grunn fikk Marianne og Arvid rom med handicap-fasiliteter(!), men heldigvis er dette noe de slipper å benytte seg av. Jenta i resepsjonen var hjelpsom med kart og anvisninger for hvor vi burde gå, og vi startet på gåturen rundt i sentrum. Det var rundt 35 grader denne dagen, og høy luftfuktighet. Vi stoppet nede ved River Walk og tok oss litt øl - den fordunstet ganske fort. Det som er ålreit her er at man får ølet i plastkrus, og da kan man ta det med ut - vi satt derfor nede ved kanalen og drakk.

Etter en lang rusletur rundt i byen spiste vi middag på Fiddler's, nok en gang fisk. Men jeg måtte ha meg litt krabbesuppe til forrett - krabbe er spesialiteten her nede. Så selv om jeg ikke er spesielt glad i krabber så måtte jeg ihvertfall ha en liten smak :-) Hovedretten besto av laks, men tilberedt på litt forskjellige vis.

Senere ruslet vi rundt i en del av parkene i byen, gatene med restauranter og barer, så på de viktorianske husene, likbilene som kjørte rundt med turister(!) og flotte kirker. Tilbake på hotellet tok vi litt godt å drikke (kjøpt på bensinstasjonen!) og hoppet til slutt i bassenget. Det var skikkelig deilig i 22:30-tiden på kvelden :-)

We started this Friday by doing some shopping at the Tanger outlet center in North Charleston. Bought a lot of clothes and some new shoes/sandals. After this we travelled onwards to Savannah, Georgia. Arrived there pretty early and spent the afternoon and evening exploring the beautiful town. We really enjoyed the nice weather and lovely surroundings, and ended the day by jumping into the outdoor pool at the hotel around 10:30pm.

Dag 8: Charleston, SC

Flere bilder fra Charleston og Savannah | More pictures from Charleston and Savannah

Nå har vi besøkt Charleston og Savannah. Dette er to av de eldste byene i USA, fra begynnelsen av 1700-tallet. Det er byer som er kjent for sjarmerende gater, hestedrosjer, dans og musikk, god mat - men også borgerkrigen. Borgerkrigen startet i Charleston, ved Fort Sumter ute i havna. Dette var et unionsfort, og da South Carolina som første stat trakk seg ut av unionen i 1861 så angrep de fortet. Da var det gjort, og det skulle ta over 4 år før det igjen ble fred.

Fra Wilmington, NC, trodde vi at vi skulle kjøre langs kysten ned mot Charleston. Det gjorde vi vel forsåvidt også, men det var ikke mulig å se noe som helst - altfor mange trær i veien. Vi tok derfor Interstate etterhvert for å komme raskere fram til Charleston istedet.

Før vi kjørte inn i Charleston besøkte vi "Boone Plantation". De av dere som har sett "Nord og Sør" kjenner sikkert igjen hovedhuset, det var nemlig her den tv-serien ble tatt opp. Huset er ikke så veldig gammelt, fra 1900-tallet, men er flott og med mange gode løsninger. "Boone Plantation" er ikke et museum, her dyrkes det fortsatt både korn og grønnsaker. Vi fikk en rask omvisning inne - eller rask er vel kanskje feil ord. Guiden viste tydelig at hun var fra sørstatene, og dermed ganske slepen i språket. Og ikke så rask som lenger nord. Morsomt å høre forskjellen mellom nord og sør :-)

Vi bodde i Mt Pleasant på andre siden av broen. Det var litt for langt å gå inn til sentrum av Charleston, så vi fikk hotellet til å bestille en drosje. Både Marianne og jeg hørte at de sa $10, men da vi kom fram til sentrum fikk vi vite at det var $10 per person! Vi skulle allikevel få litt rabatt og "bare" betale $30. Jeg protesterte, og sjåføren ringte hotellet som kunne bekrefte $10 per person. Altså betalte vi. Det hører med til historien at vi tok en vanlig drosje tilbake på kveldne, og da kostet det - ja, nettopp - $10 totalt! Tydelig at hotellet hadde hatt en avtale med den første drosjen.

Charleston er en sjarmerende by. Vi hadde et par timer til å rusle rundt før mørkets frembrudd, og utnyttet tiden godt. Gikk ned til havneområdet og så Fort Sumter i det fjerne, ruslet rundt omkring i gater og parker og tok masse bilder. Etterhvert spiste vi middag på "Amen Street" - hadde tenkt oss "Hyman's", men der var det 30 minutters ventetid. Riktignok ikke så ille der - de er vant til opptil halvannen times ventetid(!) - men vi var sultne. Maten på "Amen Street" var god, det ble laks og mahi-mahi til hovedrett, og creme brulee eller sjokolademousse til dessert. Og tilhørende drikke.

Etter middag besøkte vi "Roof Top", en bar plassert nettopp på taket av et hotell. Her ble det fersken martini til alle sammen - litt søt, men god. Herfra tok vi drosje tilbake til hotellet vårt.

We visited "Boone Plantation" before arriving in Charleston. A nice working plantation, and the location for the famous "North and South" tv series. We spent some time in the heat and got a tour of the house.

In the Charleston area we stayed across the bridge, in Mt Pleasant, and took a taxi across. Guess the taxi driver charged us way too much - $30 - as we paid only $10 for the return taxi. Anyway, still cheap compared to Norway but expensive down here.

Charleston is a charming town, and we walked around for a few hours enjoying the sights before having dinner at "Amen Street". After dinner we had a drink at "Roof Top", where we could enjoy the city by dark.

Dag 7: Monticello og landsbygd | Monticello and rural Virginia

Flere bilder | More pictures.

Vi sto opp grytidlig denne dagen - på bursdagen min! Endelig skulle jeg få besøke Monticello som jeg har hørt så mye om. For de av dere som ikke er bevandret i amerikansk historie kan jeg opplyse at Monticello er hjemmet til Thomas Jefferson, mannen som både var amerikansk ambassadør i Paris og president (1801-1809). Jefferson er derimot mest kjent for å ha forfattet den amerikanske uavhengighetserklæringen.

Vi reiste fra hotellet vårt ca kl 6, og det var jammen meg bra for vi kjørte feil ganske raskt. Og når man kjører feil i morgenrushet så straffer det seg. Det tok 40 minutter før vi var tilbake til utgangspunktet! Vi rakk allikevel Monticello med 10(!) minutters margin, fikk billettene til omvisningen.

Monticello er et hus med mange fiffige løsninger, det er tydelig at Jefferson var en multikunstner med stor sans for arkitektur og praktiske løsninger. Walk-up closet - altså garderobe over sengen, er kun en av de morsomme elementene her. Underjordiske ganger mellom kjøkken og hus, heis for vinflasker(!) og selv-lukkende dører er andre elementer. Morsomt. Selve stedet ligger oppe på en høyde - ordet Monticello betyr det lille fjellet - og har en fantastisk utsikt over Virginias landsbygd.

Etter besøket på Monticello kjørte vi gjennom landsbygda. Så mye flott - og mye dårlig. Mange nedlagte steder. Utpå ettermiddagen nærmet vi oss North Carolina, og vi spiste en god laksemiddag på "Mad Boar" før vi sjekket inn på hotellet vårt i Wilmington i 22-tiden. En lang kjøredag, men med mye fint å se.

We had a great visit to Monticello, Thomas Jefferson's mansion. Quite interesting to hear about all the architectural features of the house, walk around the gardens, see his grave and learn more about this fascinating person. After visiting Monticello we drove towards North Carolina, and checked in at our hotel around 10pm. A long day!

Dag 6: White House

Flere bilder fra Virginia og Washington DC her | More pictures here.

Vi sto opp tidlig i dag og reiste inn til DC sammen med alle pendlerne. Det er utrolig effektivt å bruke metroen her, og vi kom oss inn til  sentrum med god margin. For i dag hadde vi en avtale som vi ikke ville gå glipp av - nemlig et besøk i det hvite hus! Takket være gode venner med forbindelser i Washington så fikk vi slippe inn i maktens høyborg, og ruslet rundt i flere av de offisielle rommene. Naturligvis ikke i West Wing, der det ovale kontoret ligger, men i boligdelen. Et flott hus, med mye historie. Dessverre måtte Obama en tur til Puerto Rico, og vi fikk derfor ikke møte ham :-)

Vi måtte gjennom flere sluser for å komme inn, så her sto sikkerheten i høysetet. Vi kunne ta bilder med mobiltelefon, men kamera måtte legges igjen ute. Ganske spesielt å gå gjennom disse rommene som har "sett" så mange prominente personer, og hvor beslutninger er tatt som har påvirket hele verden.

Etter besøket her kjøpte vi oss billetter til Hop-on-hop-off bussen, men det ble egentlig en tabbe fordi vi aldri rakk å benytte den fullt ut. Tok en rundtur fra det hvite hus og til Lincoln memorial, og så underveis en rekke kjente monumenter og bygninger. Fellesnevneren er at monumentene er mye større enn man hadde trodd på forhånd! Særlig Lincoln memorial er gigantisk. Minnesmerket over de falne fra Vietnam-krigen, og også 2. verdenskrig, var store og flotte. Gjør sterkt inntrykk å se navnene til alle de falne fra Vietnam-krigen.

Etter dette spiste vi lunsj på Hard Rock Cafe, og tok så metroen til Arlington cemetery. Her skulle vi se på The US Marine's Silent Drill Platoon som hadde oppvisning ved Iwo Jima-monumentet - som er flott nok i seg selv. Oppvisning av presisjon, men pga flytrafikken over hodene våre var det vanskelig å høre musikken. Litt forstyrrende.

Nå er vi tilbake på hotellet for å slappe av litt til i morgen - da skal vi opp allerede kl 0500(!) for å kjøre videre; skal besøke Monticello, Thomas Jeffersons hjem.

We spent the morning visiting the White House (thanks for helping out Melinda and Steve!). It was quite an esxperience walking through these rooms which have "seen" so much history. Even history that has shaped the whole world. Nice to walk around in our own pace. Nice rooms, and a lot of interesting stories told by the guards. Unfortunately the president left for Puerto Rico and was therefore unable to meet us...:-)

After visiting the White House we boarded a hop-on-hop-off bus and saw some of the famous monuments and memorials. Had to climb the steps to the Lincoln Memorial, which is a lot larger than expected.

In the evening we watched the US Marine's Silent Drill Platoon at the Iwo Jima memorial. Quite an experience, and quite a day. In a city that we would very much like to return to!

Dag 5: Washington DC

Flere bilder kan ses her.

Etter en god frokost på hotellet ble vi kjørt til nærmeste metrostasjon. Vi bor i Springfield som er endestasjonen på en av metrolinjene. Veldig godt tilrettelagt, med svært parkeringshus, busstasjon, etc. Turen inn til sentrum av DC tok ca 40 bminutter, og vi passerte både Ronald Reagan Washington National Airport, Pentagon og Arlington cemetery før vi var inne i sentrum. Her hadde vi reservasjon til å se kongressbygningen kl 11:00, og gikk derfor rett til besøkssenteret. Etter sikkerhetskontroll fikk vi de faktiske billettene, og slo ihjel litt tid før selve omvisningen begynte.

Kongressbygningen er enorm, og det er veldig spennende å se hvordan den er på innsiden. Vi fikk også sett Representantenes hus fra galleriet, og den berømte Rotundaen (kuppelen). Et svært flott bygg, som er selve hjertet i det politiske USA. Bygningen er også utrolig vakker fra utsiden, og vi tok noen bilder før vi gikk videre mot Washington monument. Her tok vi til høyre og så det hvite hus fra utsiden. I morgen skal vi se det fra innsiden :-)

Etter besøket her tok vi metro tilbake til hotellet vårt, hentet vår egen bil og kjørte til Potomac Mills kjøpesenter. Kjøpte noen klær for å være litt anstendig kledd under omvisningen i morgen.

Spiste middag på en meksikansk restaurant i nærheten av hotellet. Grei mat til en billig penge!

We spent the day in Washington DC touring the US Capitol. A great building and it is special being where all the laws are made, laws that impact the whole world. The building is beautiful as well, and we really enjoyed it. After seeing the Capitol we walked the Mall towards Washington Monument, then turned right and suddenly faced the White House. Looking forward to tomorrow's tour of the President's mansion.

More pictures can be seen here.

Dag 4: Virginia & Mt Vernon

Flere bilder kan ses her.

Vi reiste tidlig fra hotellet vårt - før de begynte frokostserveringen. Dette betød at vi etter nærmere en time måtte stoppe opp for å spise frokost. Vi var fortsatt i New Jersey da vi stoppet ved Cracker Barrel og spiste en god, typisk amerikansk frokost med pannekaker, egg, bacon, etc.

Deretter fortsatte vi sørover, og kjørte kjapt gjennom to nye stater - Delaware og Maryland - før vi sneiet DC og kom inn i Virginia. Underveis fikk vi både regn og torden, men inne i en Suburban merkes ikke det i særlig stor grad. I 14-tiden ankom vi Mt Vernon, George Washingtons eiendom og bosted. George Washington er selve grunnleggeren av USA. Han var øverstkommanderende for hæren da de amerikanske koloniene "banket" engelskmennene på slutten av 1700-tallet, og han ble valgt til USAs første president. Hovedstaden er kalt opp etter ham, det er også en stat, og han er avbildet på alle 1-dollar sedler. Det var interessant å se hans bosted (plantasje) i og med at jeg nettopp har fullført en 900-siders biografi om ham. Det er et veldig flott sted som ligger nede  ved Potomac River, og vi var utrolig heldige med været da vi gikk gjennom eiendommen.

Etter besøket på Mt Vernon stoppet vi ved en Walmart for å kjøpe litt nødvendige artikler - som kjølebag, masse drikke, M&Ms... Litt senere sjekket vi inn på hotellet vårt i Springfield, Virginia, og spiste på "Mike's American Grill" på kvelden. Deilig mat!

We rose early in the morning to start on our journey towards Virginia. We passed quickly through Delaware - if you blink you'll miss it! - and then through Maryland. Had some T-storms in the Baltimore area, but luckily it passed before we arrived at Mt Vernon. It was great seeing George Washington's home and tour the mansion. What a place Mt Vernon is, beautifully located on the Potomac. Weather was gorgeous, and we really enjoyed the visit.

Later in the afternoon we checked in at our hotel in Springfield, VA, and ate at a local grill.

Pictures can be seen here.

Dag 3: Miss Liberty

Flere bilder fra New York kan ses her.

Vi hadde kjøpt billetter til Statue Cruises, altså båttur ut til Frihetsgudinnen og Ellis Island, allerede i vinter. Dette var nødvendig for å kunne komme helt til topps i Frihetsgudinnen - de selger bare 240 billetter hver dag av denne typen.

Vi kom oss ganske greit til Liberty State Park ved Jersey City, og parkerte der. Da jeg hentet billetten oppdaget vi at alle måtte ha legitimasjon med bilde for å kunne komme opp i statuen. Dessverre hadde ikke Marianne med seg dette, og vi var litt spente på hvordan det skulle gå.

Første stopp ble Ellis Island, hvor vi så en 30 minutters film om den store innvandringen til USA. Totalt ble nærmere 12 millioner immigranter sluset gjennom Ellis Island, og 45% av dagens amerikanere har en slektning som har kommet den veien. Det var interessant å se filmen og gå gjennom utstillingen etterpå. Mange objekter fra Norge også. Lurer på om dagens asylsøkere får den samme behandlingen...?

Etter Ellis Island tok vi fergen videre til Liberty Island. Her spiste vi først lunsj (når vi så hvor mange som ble ekspedert her, og hvor effektivt det var, så har ISS og norske arrangører noe å lære!). Deretter gikk vi til informasjonssenteret hvor vi skulle få billetten våre for "Crown access". Tone fikk overbevist vaktene om at Marianne var den hun utgir seg for å være (det hjalp at hun hadde et kredittkort i sitt navn), og vi fikk våre armbånd som skulle være tegnet på at vi hadde lov til å gå helt opp.

Det er 354 trappetrinn opp til Frihetsgudinnens krone, og til dels veldig smale trappetrinn. Men vi kom oss opp, og det var en veldig spennende opplevelse. Så ikke så mye (dårlig sikt pga tåke og regn), men bare opplevelsen av å være på toppen av gudinnen er spesiell. Det var særlig trangt å gå gjennom halsen - sikkert spiserøret som var smalt :-) Etter denne opplevelsen gikk vi gjennom museet; her lærte vi at mesteparten av kobberet som er brukt på utsiden av gudinnen er fra Norge!

Fra Liberty Island tok vi ferge til Manhattan, hvor vi først besøkte Ground Zero. De har begynt byggingen av et nasjonalt minnesmerke og museum for 9/11, og det svært høye Freedom Tower. Blir spennende å se når det blir ferdig :-)

Etter dette måtte vi bruke opp billettene våre til Empire State Building. Det var ingen utsikt, men vi skulle opp når vi allerede hadde forhåndskjøpte billetter. Utbyttet ble ikke noe særlig, dessverre. Dette er sjarmen med å forhåndskjøpe billetter; tidligere i dag hadde vi stor glede av det for å komme til topps i Frihetsgudinnen; neste ledige billetter her er nemlig i september. I ettermiddag hadde vi aldri besøkt Empire State Building i dette gråværet - men billettene hadde ellers vært tapt. Til alt overmål hadde vi VIP billetter for å slippe køen... ironien er at ingen andre var i kø pga null utsikt...

Etter ESB hadde vi en avtale med Knut, Anders og Kristin som nettopp hadde ankommet New York. Vi gikk til hotellet deres, og sammen spiste vi middag på Dallas BBQ. Store porsjoner og god mat.

Fra Manhattan tok vi taxi tilbake til Liberty State Park. Taxisjåføren var nok overrasket over å få en såpass lang tur, men prisen han oppga var lavere enn det Tone og jeg normalt betaler fra Oslo sentrum og hjem. Sjåføren var morsom, men slet med å finne veien. Tone og jeg måtte guide ham etter hvert, og det ble ganske fornøyelig. Han spurte om vi ville guide ham tilbake til NYC etterpå :-)

Vi kom tilbake til hotellet over to timer tidligere enn de to foregående dagene, og benyttet tiden til en god konjakk, whisky og Bailey's. Nå er det pakking som står på tur - i morgen kjører vi sørover mot Washington DC.

We spent the first half of the day on Ellis Island and Liberty Island. As we reserved our tickets already during winter we had Crown access to Miss Liberty. The next tickets available now are in September... They only allow 240 visitors daily to the Crown, which is understandable. It was fantastic, although exhausting, to climb 354 steps to the Crown. Just the feeling of being within her head was great :-)

Ellis Island was quite interesting as well. After all 12 million immigrants were processed here, and their stories are interesting.

After visiting the islands we took the ferry to Manhattan, saw the Ground Zero and Empire State Building. We met some Norwegian friends for dinner, and then had a funny taxi ride back to Liberty State Park - we had to guide the driver :-)

PS. More pictures from New York can be seen here.

Dag 2: New York

Flere bilder fra New York ligger her.

Vi hadde litt av et styr med å komme oss inn til Manhattan. Vi ønsket ikke å kjøre bil helt inn, og spurte hotellet om tips. Fikk da vite om et sted med en jernbanestasjon, og som hadde plenty med parkeringsmuligheter. Dessverre viste ikke dette seg å stemme. Vi kjørte derfor til Newark flyplass, parkerte der og tok toget inn til New York Penn Station. Dette tok mye lengre tid enn vi hadde regnet med, mye venting og dessuten tregt tog. Men til slutt var vi da på "kjente" tomter :-)

Første stopp i byen var B&H PhotoVideo, hvor jeg fikk kjøpt meg et par nye objektiver. En grei 18-200mm som blir "hverdagsobjektivet", og en 85mm makro som jeg kan leke med :-) Dette kostet en del penger, men billigere enn Norge. Og noen laster skal man da ha...

Deretter gikk vi til Apple Store på 5th Ave/58 St. Her kjøpte Arvid seg en etterlengtet iPad (jada, det er iPad 2 og jeg har bare iPad 1...) Vi fikk den satt opp i butikken, før vi fant et sted for å spise litt middag. Etter middag ruslet vi litt rundt Times square, før vi tok banen til Yankee Stadium. Et godt stykke med t-banen - Manhattan er enorm!

På Yankee stadium slapp Tone og Arvid greit inn... Marianne derimot ble stoppet fordi hun hadde iPad i veska!! Visstnok "policy" å ikke tillate "forstyrrende objekter". iPhone derimot er helt greit... Men hadde de noen oppbevaringsbokser på stadion?? Neida, slettes ikke. Men vi fikk tips om et sted i nærheten som leide ut oppbevaringsbokser, og fant det etter en stund. $10 skulle de ha for å leie ut boksen... rip-off. Men vi fikk plassert veska der, og kom da inn på stadion på annet forsøk.

Det er fantastisk å se en baseball-kamp på Yankee stadium, selv om vi ikke forsto alle reglene. Det var bare å juble når hjemmepublikummet gjorde det (og det var nesten bare hjemmepublikum her). Cleveland Indians ble slått mye de første omgangene. Etter en stund begynte det å komme mørke skyer over stadion, og vi fant etter to timer ut at nok var nok. Kampen var bare halvspilt, men vi var trøtte og hadde et stykke å reise. Først med t-bane ned til Penn station, deretter tog tilbake til Newark. Nok en gang var vi tilbake på hotellet etter midnatt... Da jeg sjekket i dag så jeg at Yankees banket Indians med 11-7 :-)

We spent the first day in New York shopping; I got a couple of new lenses from B&H Photo Video, while Arvid treated himself to a new iPad 2. In the evening we watched the Yankees play Cleveland Indians at Yankee stadium. That was fun, although we didn't understand all the details of the game. Baseball is not played in Norway, and we are therefore not very familiar with the rules. Most of the "audience" were Yankee supporters, however, so we just cheered when they did :-)

Dag 1: Ankommet | Arrived in New Jersey

Det ble en mer slitsom reise fra Norge til USA enn planlagt. Som tidligere nevnt i denne bloggen er det én ting vi ikke kan planlegge for, og det er været. Så også i går. Turen fra Oslo til London gikk uten problemer, men på den neste flighten hadde vi flere utfordringer. Da vi nærmet oss USA ble det mye turbulens, og vi skjønte at det var mange stormer og urolige luftstrømmer i området. Jeg fulgte med på informasjonstjenesten som viser hvor vi er til enhver tid, og plutselig så jeg at vi fikk opp Boston som ankomststed og ikke Newark! Dessuten endret ankomsttiden seg hele tiden, og til slutt stoppet de hele systemet. Kapteinen fortalte at vi måtte via Boston pga ekstremt vær i New York og Washington området, noe som hadde medført at alle flyplassene her var stengt. Det var mørke skyer da vi landet i Boston også, men det gikk greit. Her måtte vi fylle drivstoff, og ble så satt i kø. British Airways gjorde sitt aller beste for å få oss høyt opp på prioritetslisten, og i 21-tiden fikk vi lov til å forlate Boston.

Rundt en time senere sto vi på bakken i Newark. Her valgte vi som vanlig feil kø i immigrasjonen, og brukte lang tid. Bagasjen vår var allerede på båndet da vi langt om lenge kunne hente den. En liten togtur til leiebilfirmaet senere kunne vi hente bilen vår. Vi ble overtalt (ikke så vanskelig) til å leie en Suburban istedet for en minivan, og kjørte så en halvtime til hotellet vårt. Vi er nå på Westminster Hotel i Livingston, NJ. Snart frokost, og utpå formiddagen reiser vi nok inn til Manhattan.

PS. Da vi sjekket mailen i dag morges fikk vi bekreftelse på at vi får besøke Det Hvite Hus på tirsdag... det blir veldig ålreit!

We arrived in Newark late last night after a rough journey from Europe. We had to "hold" in Boston due to severe weather conditions in the New York-Washington area, and the journey therefore took 3 hours longer than it should. At Newark we spent some time at immigration because of all the other passengers - why don't they have a line dedicated for Norwegian??. We upgraded our rental car from a mini-van to a Suburban, and hope that was a good decision.

1 dag igjen / 1 day left

Ja, da er det kun en dag igjen før vi skal på tur. I morgen på denne tiden bør vi alle være på Gardermoen. Gleder vi oss? JA!!
Turen har vært planlagt i lang tid og i går mottok Morten en påminnelse fra ebookers om at vi skal ut på tur snart. :-) Så da var det jo like greit å pakke kofferten. Noen småting igjen å legge i kofferten, men det meste er klart. Og det vi har glemt (med vilje eller ikke) får vi kjøpe underveis.

Noe av det første vi skal være med på, og som kanskje vil overraske mange av dere, er Baseball kamp. Jepp, det stemmer - vi skal se New York Yankees spille mot Cleveland Indians. Blir spennende å se en idrett - som vi ikke kan så mye om - på en stadion som tar ca. 50 000.

Fortsettelse følger....


Only one more day left and then it's vacation. Tomorrow at this time we will be at the airport. Are we looking forward to the trip? YES!!
The trip has been decided for a long time, and yesterday Morten received a reminder from Ebookers that we are flying to Newark on Thursday. So when we got home we packed our suitcases. A few more things needs to be packe, but that has to be put in there tomorrow morning.
And if we forgett something - we can always buy it.

One of the first tings we will do, and a thing that will surprise a lot of our family and friends, is that we are attending a Yankees game friday night. They are playing Cleveland Indians and we will be there to see it. Will be exiting to see a sport that we know nothing about and at a stadium that takes about 50 000.

To be continued....